For ti år siden var jeg 13 år gammel. Jeg gikk på ungdomsskolen, spilte fotball, og var stort sett fornøyd med tilværelsen, noe jeg forsåvidt er i dag også.

Hvordan jeg fremstår

Det som kanskje er den største forskjellen på 13 år gamle Simeon og 23 år gamle Simeon, er at jeg i dag er mindre opptatt av hva folk tenker om meg. Da jeg var tretten var jeg redd for å drite meg ut, for ikke å passe inn og for ikke å gå i kule nok klær. Jeg var i det hele tatt litt engstelig for å være meg selv.

Selv om jeg er tryggere på meg selv i dag, preges jeg fortsatt av hva folk tenker om meg. Sannsynligvis vil jeg, i likhet med de fleste andre, bry meg om det resten av livet, selv om hva jeg ønsker at folk skal tenke om meg stadig er i endring.

Å unnskylde seg

I dag tror jeg at noe av det vi er mest opptatt av i møte med andre mennesker er å fremstå som viktige. For å kunne være viktig må man bruke tiden sin svært godt ting. Man må være travel og leve spennende og betydningsfulle liv.

I samtaler med andre mennesker forteller jeg ofte om hva jeg har gjort den siste uka. Hvis jeg har gjort lite en uke, så tyr jeg kjapt til en unnskyldning. «Det er bare fordi jeg har vært syk», kan jeg finne på å si. Selv om det stemmer, er det fascinerende å se hvor raskt en unnskyldning kommer på banen.

Hvis jeg derimot ikke har en god unnskyldning saumfarer jeg hukommelsen og trekker frem alle de tingene jeg faktisk har gjort den uka. Resultatet blir at jeg motsier mitt tidligere utsagn om at jeg hadde gjort lite. Jeg hadde faktisk gjort en hel del, jeg, jeg bare glemte å ta det med i beregningen.  

De viktige og vellykkede

Kanskje har du hatt sånne samtaler som meg. Jeg mener de er et uttrykk for at nordmenn i dag tenker at mennesker som gjør og presterer mye, er de som er viktige og vellykket i dette livet. De som ikke til enhver tid gjør så mye blir, kanskje ubevisst, stemplet som late, giddaløse og uviktige. 

Det er et stort Paradoks at det å fremstå som et travelt og opptatt menneske med høy produksjonsrate også er viktig i kristne kretser.

Dette er problematisk av en rekke grunner. Én ting er at det å skulle måle hva man gjør og «presterer» er en fryktelig vanskelig øvelse. Men det største problemet er at en slik holdning står i kontrast til to sannheter som ligger i den kristne tros hjerte. 

1. Alle mennesker, uavhengig av egenskaper og hva de gjør, er like høyt elsket av Gud.
2. Det kommer ikke an på hva jeg gjør, men på hva Jesus har gjort.

Det er et stort Paradoks at det å fremstå som et travelt og opptatt menneske med høy produksjonsrate også er viktig i kristne kretser. For vi er jo egentlig klar over at vi alene ikke kan gjøre noe. I oss selv er vi helt fortapt. Det er Jesus som har gjort alt, Han er årsaken til vår frelse, til at vi kan elske vår neste, til at vi kan leve for Gud. Det er ikke vårt eget verk, men Hans.

Mellom kall og hvile

På iTro denne måneden er tema «hvile». Vi i redaksjonen har lyst til å slå et slag for hvile i en travel og hektisk hverdag.

Hvorfor bør man egentlig hvile? Og hva med at vi kristne er kalt til å gjøre alle folkeslag til disipler? Har man egentlig tid til å hvile da?

Disse og mange flere spørsmål håper vi du får gode svar på i løpet av denne måneden. Så klikk deg inn på iTro, senk skuldrene, og les. Kanskje får du kjent på det samme som salmisten i salme 4.

«For du, Herre, du alene lar meg hvile trygt»