Hvordan kan jeg være himmelvendt og samtidig leve livet fullt ut her og nå?

Det er kanskje noe av det største paradokset med livet som kristen: Guds rike er her allerede nå, men ennå ikke helt.

Vi har lest slutten på boka, men må fortsatt leve oss gjennom kapittel 3, kapittel 4 og kapittel 5.

Med Jesu død på korset, oppstandelsen og seieren over døden, har vi fått et evighetsperspektiv som holder stand uansett hva vi måtte gjennomgå på jorden. Til og med i møte med døden.

Likevel dras oppmerksomheten min stadig vekk mot min egen navle, mot mine egne bekymringer og egoistiske motiver.

Går det an å leve i denne spenningen på en god måte?

Løfte blikket mot Jesus

Paulus utfordrer oss til å løfte blikket mot Jesus heller enn mot det som opptar oss her og nå:

«Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.» Kol 3,1-2

Samtidig betyr ikke det at vi skal trekke oss unna verden og ikke bry oss om det som skjer rundt oss.

Tvert imot har vi en oppgave som Jesu hender og føtter i verden til å være med på å bringe Guds rike inn i hver mørke krik og krok her på jorden.

Jesus forklarer det bra når han sier vi er i verden, men ikke av verden (Joh 17,9-19).

Det er noe vi trenger å minne oss på iblant.

Hvem sitter på tronen i våre liv?

Tema på iTro denne måneden er «Himmelvendt».

Vi vil blant annet gi deg tips til hvordan du kan være himmelvendt i hverdagen.

Vi vil også ta tak i ulike måter evighetsperspektivet utfordrer måten vi lever på i hverdagen.

Tekster som Matteus 6,33: «Søk først Guds rike, så skal dere få alt det andre i tillegg» blir mye brukt i kristne sammenhenger. Men betyr det at Gud lover å gi oss gode karakterer på prøven eller andre materielle goder?

Er det en risiko for at vi bruker Gud som et verktøy for å oppnå mest mulig for oss selv her og nå?

I så fall er det fare for at målene våre tar Guds plass i livet og blir en form for avgud. Vi må kjenne etter hvem som egentlig sitter på tronen i våre liv. Bare Gud fortjener den plassen.

Men Guds rike er et opp-ned-rike, der de siste skal bli de første og de minste skal bli de største.

Status blant venner og i samfunnets øyne er en stor fristelse for de fleste av oss. Det er lett å sammenlikne seg med andre, også når man er kristen.

Men Guds rike er et opp-ned-rike, der de siste skal bli de første og de minste skal bli de største. Hvordan kan vi la det synke inn og prege oss i hverdagen?

Og når det verste skjer, og sorgen rammer oss for fullt – hvor er Gud oppi det? Hva betyr evighetsperspektivet for oss når vi mister noen vi er glad i?

 

Dette og mye mer kan du lese om på iTro i september.