Det er vanskelig å vekke andre hvis man selv sover

Det er vanskelig å vekke andre hvis man selv sover

Kanskje må jeg som kristen også vekkes – fra et liv med meg i sentrum til et liv med Gud i sentrum.

Tema: Vekkelse

Temaet på iTro i mars er «Vekkelse».

Våkn opp, du som sover,
stå opp fra de døde,
og Kristus skal lyse for deg (Ef 5,14).

Når det snakkes om fenomenet vekkelse, er det snakk om en større gruppe mennesker som «våkner» til troen på Jesus. (Du kan lese mer om hva som menes med vekkelse her.)

Derfor er det nok også nært å tenke at det er ikke-kristne som må vekkes.

Men selv om vekkelse handler om en kollektiv omvendelse til den kristne troen, tror jeg vi er mange enkeltpersoner, også kristne, som må «våkne».

Våkn opp og se mine avguder

Har du noen gang reflektert rundt om det er noe i livet ditt som holder deg borte fra Gud.

Noe som tar opp plass, fyller tankene dine og påvirker deg på den måten du kanskje skulle ønske Bibelen gjorde?

Jeg innser av og til hvor lett jeg har for å gi andre ting den plassen Gud skulle hatt i livet mitt; og det er ikke på grunn av mangel på ønske om at Gud skal være nummer én!

Det er nok heller fordi jeg ikke innser at noe annet har tatt den plassen.

Kanskje passer det å si at jeg til tider kan bli en «sovende» kristen: Jeg er ikke bevisst avgudene i mitt liv.

Som kristne tror jeg derfor det er viktig å be om at vi skal våkne og se hvilke avguder vi har i livet, selv om svaret kanskje er vanskelig å ta inn over seg.

(Anbefaler iTro-artikkelen om det første budet: «Du skal ikke ha andre guder enn meg«.)

Våkn opp og se mine synder

Det er spesielt én bønn jeg synes det er vanskelig å be.

Kanskje er det fordi jeg egentlig ikke vil vite svaret, samtidig som at dette er en av de bønnene hvor jeg opplever at jeg får bønnesvar.

Bønnen er iallfall krevende å be ærlig: «Gud, vis meg mine synder.»

For jeg tror jeg kan ha en tendens til å være litt for komfortabel med noen av disse.

Jeg kan hvile i gråsonene i såkalte «kristne synder» (som baksnakking) og rettferdiggjøre det jeg sier med begrunnelsen at det er viktig å snakke om ting.

Men jeg må våkne. Våkne opp og se min egen synd. Våkne opp fra mørket og leve i lyset. Våkne opp til et liv hvor Jesus er den som setter standarden.

Og lever man i lyset, vil dette være synlig og vise seg i alt som er godt (Ef 5,8-10).

Hva trenger vi å vekkes fra?

Det er nok litt mer naturlig å snakke om at en ikke-kristen må vekkes; vekkes opp til et liv med Gud. 

Men jeg innser at det er akkurat det jeg som kristen også må vekkes til. Jeg må vekkes:

  • fra et liv med meg selv i sentrum til et liv med Gud i sentrum
  • fra et liv preget av travelhet til et liv med tid til Gud og menneskene rundt meg
  • fra et liv hvor nåden er en hvilepute til et liv hvor jeg jobber for å være mer lik Jesus og tar et oppgjør med egne synder
  • fra et sovende og passivt kristenliv til et frimodig og aktivt liv med Jesus

For bare prøv å forestille deg hva som kunne skjedd hvis vi alle levde våkne og frimodige liv i tro! Tenk hvilket vitnesbyrd det ville vært om det var synlig på oss at vi er kristne!

I tillegg er det vanskelig å hjelpe andre med å våkne hvis man selv sover. 

Lightstock / Graceful_Journey

Tema: Vekkelse

Temaet på iTro i mars er «Vekkelse».