Om en lite kirkevant person hadde deltatt på en tilfeldig gudstjeneste i dag, tror jeg det er en viss sjanse for at denne personen ikke hadde fått høre det viktigste budskapet vi har: evangeliet.

Evangeliet er de gode nyhetene om at Gud sendte sin sønn ned på jorden, som døde på et kors for våre synder og sto opp igjen. Gjennom det kunne menneskene igjen ha fellesskap med Gud, og bli frelst.

Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet. (2 Kor 5,21)

Evangeliet er for stort til at jeg noen gang kan forstå det, ja, det er nesten slik at jeg forstår det mindre og mindre jo mer jeg tenker på det. Heldigvis er det ikke forståelsen av evangeliet som er Guds kraft til frelse, men selve evangeliet i seg selv.

Mettet?

Selv om vi vet hvor viktig evangeliet er, tenker nok mange at det har man hørt nok om allerede. Man blir litt mettet.

Man begynner å grave videre i hva Bibelen har å si til oss. Man hører forkynnelse om andre emner, som kan øke både kunnskapen om og tilliten til Gud.

Faren er at vi mister evangeliet på veien.

Guds plan?

Framfor å huske på hva Jesus har gjort på korset, bruker vi vår tid på å tenke på Guds plan med livene våre, og snakker om å høre Guds stemme i oss.

Er dette det viktigste?

Noen ganger tenker jeg:

Er det Guds plan at vi skal snakke så mye om Guds plan?

Det er ikke feil at man prater om det, men hvis ting som «å høre Guds stemme» og «Guds store plan med ditt liv» er det som hovedsakelig preger forkynnelsen vi hører, da bør vi tenke oss litt om.

Er dette det viktigste?

Om jeg hadde tatt med en ikke-troende venn på dette møtet, hva hadde denne personen sittet igjen med?

Evangeliet? Eller noe helt annet?

Balanse

Det er ikke nødvendigvis lett å finne den riktige balansen. Vi har jo fått hele Bibelen til rådighet, og den skal vi benytte oss av.

Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd (2 Tim 3,16)

Bibelen skal brukes til opplæring og oppdragelse.

Denne opplæringen og oppdragelsen bør være grunnfestet i evangeliet om Jesus Kristus. Husker vi nok på det?