I Bibelen finner vi fire evangelier: Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Dette er de fire første bøkene i Det nye testamentet, og er de tekstene som forteller hva Jesus gjorde mens han vandret her nede på jorda.

Kanskje kunne du disse fra før av, men visste du at det finnes flere andre «evangelier»?

Apokryfe evangelier

Det finnes nemlig andre tekster som omtaler Jesus og det han drev med, men som ikke har fått plass i Bibelen. De kalles apokryfe evangelier. Apokryf betyr skjult eller hemmelig.

De bærer navn som Tomasevangeliet, Filipevangeliet, Petersevangeliet og Judasevangeliet, for å nevne noen. Apokryfe evangelier blir gjerne gitt navn etter kjente nytestamentlige personer for å gi teksten autoritet. For det virker jo litt spennende at en av disiplene forteller flere nye «hemmeligheter» om Jesus!

Men hvorfor er ikke disse med i Bibelen? Hadde det ikke bare vært nyttig med enda flere kilder som beskriver hvem Jesus var og hva han gjorde?

Nøyaktighet i detaljer

Matteus, Markus, Lukas og Johannes har fått plass i Bibelen fordi de fra kristendommens begynnelse ble sett på som de tekstene som best skildret Jesu liv og lære. De er skrevet tettest opp til hendelsene de beskriver.

Tekster som er skrevet lenge etter Jesus levde, av folk som ikke var øyenvitner, inneholder ikke den samme nøyaktigheten om noe som helst. Et godt eksempel på dette er kunnskapen om geografien i Israel.

Kanskje virker det litt spennende med andre tekster om Jesus, men disse inneholder ikke sannheten

Om jeg skulle skrevet en tekst om Larvik, hadde jeg klart å bruke en god del navn på bydeler, vann, elver og andre særegenheter ved området, fordi jeg kommer derfra og har vært der mye.

På samme vis viser Bibelens evangelister at de kjenner til området de skriver om – de sitter ikke langt unna uten å ha kunnskap om landet der Jesus vandret.

Sammenligning

Evangeliene i Bibelen nevner blant annet 26 ulike byer og 13 landsdeler. La oss nå se på et par av de apokryfe evangeliene:

Tomasevangeliet: 1 landsdel

Judasevangeliet: 0 geografiske henvisninger

Filipevangeliet: 3 geografiske henvisninger

(Hentet fra Kan vi stole på evangeliene? av Peter J. Williams)

Når vi sammenligner de fire evangeliene med andre senere tekster, ser vi desto tydeligere hvor nøyaktige og gode kilder evangeliene er. Som sammenligningsmateriale kommer dermed de apokryfene tekstene til nytte.

Problematisk innhold

Uten å gå for mye i detaljer, er det også mye av innholdet i de apokryfe tekstene som ikke samsvarer med Bibelens lære. Her kan for eksempel nevnes læren om at kvinner må bli menn for å bli frelst i Tomasevangeliet, eller Judasevangeliets framstilling av Judas som helt.

Ikke bland det sammen

Det er Bibelen som viser oss aller best hvem Jesus er, og det er den boka vi bør bruke for å bli bedre kjent med ham. Kanskje virker det litt spennende med andre tekster om Jesus, men disse inneholder ikke sannheten, men det som antakelig er en blanding av noe sant, noe misforstått og noe oppfunnet.

Dersom du synes dette er interessant, kan du sette deg enda mer inn i det, men sørg for at du hele tida har blikket på den sanne Jesus. Han finner vi i Bibelen – i Matteus, Markus, Lukas og Johannes.