Hva betyr det at kristne skal «helliggjøres»?

På hebraisk kommer «hellig» av et ord som betyr å «kappe av» eller «skjære bort».

Det brukes gjerne om slakteren som skjærer et kjøttstykke i to.

Å være hellig er å være tatt ut av resten, og lagt til side med tanke på noe annet.

Innviet til Gud

På fint, kristelig språk heter det «å være skilt ut fra verden, og innviet til Gud.»

• Sabbaten ble skilt ut fra de andre ukedagene, og satt til side som hviledag og «være-sammen-med-Gud-på-en-spesiell-måte-dag».
• Templet ble skilt ut fra alle andre hus i Jerusalem, fordi Gud ville møte folket sitt der på en spesiell måte.
• Også mennesker kan bli eller være hellige.
• Israel skulle være «et hellig folk», annerledes enn alle de andre. Gud ville ha dem for seg selv.

Problemet er bare at vi mennesker ikke er spesielt hellige av oss, verken jøder eller nordmenn.

Vi er syndere, og syndere passer ikke sammen med den hellige Gud.

Derfor satte Gud i gang en enorm redinigsplan. Klimaks kom med Jesus, som døde på et kors for andres synder.

Tilgivelsen gjelder også for fortsettelsen

Det store og fine ordet «rettferdiggjørelse» betyr at Jesus og jeg har byttet plass, slik Gud ser det:

• Jesus tok synderens plass, og fikk straffen.
• Jeg fikk Jesu plass, og ble i Guds øyne like ren og fullkommen som Jesus er.

Men hva med fortsettelsen? Det er flott at Jesus tok imot meg og andre bortkomne sønner, og ga oss nye, rene klær. Men hva skjer om jeg skitner meg til igjen? Hva om jeg fortsetter å synde etter at jeg «ble frelst»?

Tilgivelsen gjelder også for fortsettelsen.

Jesus kalles ikke bare for «troens opphavsmann» (Heb 12,1-2). Han er også «troens fullender». Og så er han alt i mellom.

Hele livet mitt som kristen kalles «helliggjørelse».

Ordet «helliggjørelse» handler om alt det som ligger mellom det å bli en kristen (for eksempel i dåpen eller i omvendelse) og døden. Hele livet mitt som kristen kalles «helliggjørelse».

Som et Guds barn er jeg tatt ut av verden, satt til side for Gud, og innviet til ham.

Det gjelder hele meg.

Til og med kroppen min kalles for «et tempel for Den Hellige Ånd» (1 Kor 6,19).

Å være en kristen er å bytte sjef

Det er tragisk og ydmykende å finne ut at fortsettelsen sammen med Jesus ble en fortsettelse med synd.

Det skulle ikke være slik.

Å være en kristen er å bytte sjef. Jeg skal ikke lenger lyde alle kommandoene fra mitt ego. Jesus skal være sjef. Også over lommeboka, fjernkontrollen og ordene mine.

I Guds regnskap er alle mine synder flyttet ut av min konto og inn på Jesu konto.

Selveste apostelen Paulus fikset aldri dette:

Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. (Rom 7,19)

Det driver ham til fortvilelse:

Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme! (Rom 7,24)

Hemmeligheten er likevel denne: I Guds regnskap er alle mine synder flyttet ut av min konto og inn på Jesu konto. Jeg står fremdeles skyldfri i Guds regnskap.

Slik er fortsettelsen sammen med Jesus!