Bibelen er full av vers som treffer oss forskjellig.

Noen gir oss en dypere forståelse av hvem Gud er, noen utfordrer oss til å dele troen videre, mens andre får oss til å lene oss takknemlig tilbake og tenke at «du milde makrell, dette ble godt for meg.»

Og så finnes det vers som får oss til å tenke: «hva i all verden gjør dette i Bibelen?»

Den «kleine» boka

Høysangen er litt sånn.

Det er en bok full av rare og litt kleine beskrivelser: hår som sammenlignes med geiteflokker, tenner som sauer og kropper som tårn og hager.

Så hvis du noen gang har lest Høysangen og syntes den virker klein, så er du ikke alene. Den passer liksom ikke helt inn i det bildet mange av oss har av Bibelen.

Men kanskje er det nettopp det som er poenget?

Høysangen minner oss derfor om noe viktig: Gud frelser oss ikke motvillig.

For Høysangen er egentlig en feiring av kjærlighet – rå, sterk og litt ufiltrert. En kjærlighet som lengter, som søker, som vil være nær. Og det er jo noe vi alle kjenner på.

For hvordan setter man egentlig ord på det å elske noen? På det å lengte etter noen? Eller følelsen av å bli sett helt inn til hjertet?

En ærlig skildring av kjærlighet

Kanskje er det nettopp fordi kjærlighet er vanskelig å forklare at Høysangen bruker et så sterkt og følelsesladet språk – et språk som kan oppleves litt rart.

Ikke bare for å fortelle oss at Gud elsker oss – men for å vekke noe i oss. For å gi oss en liten smak av hvordan den kjærligheten faktisk kjennes.

For denne kjærligheten er jo ikke bare en tilfeldig følelse vi har funnet på selv. Det er en gave. En gave fra Gud. Noe som sier noe om hvem han er.

Derfor har kristne gjennom historien lest Høysangen som mer enn bare en kjærlighetssang.

Men samtidig er det nettopp det den er – en ærlig skildring av det å være forelsket, lengte og elske et annet menneske. Og kanskje er det nettopp gjennom disse helt gjenkjennelige følelsene at vi får et glimt av noe større.

Gud elsker oss

For det er en avstand mellom oss og Gud. Noe har kommet mellom oss, og vi klarer ikke gjøre det godt igjen selv.

Vi trenger Guds frelse.

Men det sier ikke alt om hvorfor Gud nærmer seg oss.

Høysangen minner oss derfor om noe viktig: Gud frelser oss ikke motvillig. Ikke fordi han må. Men fordi han vil ha oss nær, fordi han lengter etter oss.

Fordi han elsker oss med alt han er.

Kjærligheten på korset

Korset handler om kjærligheten som nekter å gi slipp på oss – og det er den kjærligheten Høysangen prøver å sette ord på.

Kanskje er det derfor denne litt rare boka fortsatt finnes i Bibelen.

Fordi vi ikke bare trenger forklaringer om frelse. Vi trenger også et språk for kjærligheten som ligger bak – et språk som gjør at vi faktisk kan kjenne på brøkdelen av den.

Så vakker du er, min elskede! Så vakker du er! Øynene dine er duer bak sløret! Håret ditt er som en geiteflokk, strømmende nedover Gileads fjell (Høys 4,1).