Himmelen - tåretørkning eller englekor
En dag skal død, sorg, skrik og smerte utslettes, og vi kristne skal tilbringe evigheten i himmelen med Gud. Men hvordan kommer livet i himmelen til å bli? Hva skal vi egentlig gjøre der?
Vi som er kristne tror på et liv etter døden. Det er ikke ren ønsketenkning, men noe Bibelen stadig bekrefter. Det står for eksempel i Johannes 3,16 at hver den som tror på Guds sønn, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Selv om Jesus selv sa dette, står det ikke så
mye i evangeliene om hva det er som venter oss
når livet her på jorden er slutt. Men det gjør det derimot i den siste boken i Bibelen, Johannes’ åpenbaring.
Den mest kjente bibelteksten
Den kanskje mest kjente teksten står i kapittel 21, vers 1–4. Her får vi et lite innblikk av hva det er vi kan vente oss:
«Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.
Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom.
Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa:
«Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem,
og de skal være hans folk,
og Gud selv skal være hos dem.
Han skal være deres Gud.
Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer,
heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
For det som en gang var, er borte.»
I disse versene ligger det stor trøst, og ikke minst et enormt fremtidshåp. Det er fantastisk å tenke på at død, sorg, skrik og smerte skal bli utslettet en dag.
Englekor 24/7?
Likevel er det ikke bare lett å slå seg til ro med at det vil bli fantastisk i himmelen. Mange lurer kanskje på hvordan selve livet i himmelen kommer til å være. Hva er det vi skal gjøre der? Blir det alle gutters skrekk – englekor og sang til alle døgnets tider?
Sverre Bøe, professor dr.theol ved Fjellhaug internasjonale høgskole, er en av Norges fremste eksperter på himmelen, og har i mange år forsket på Johannes’ åpenbaring. På spørsmålet om det bare blir englekor i himmelen svarer han:
– Det er ganske så bemerkelsesverdig hvor ofte kor og sang nevnes i tekster som forteller om hvordan det skal være i himmelen. Kanskje kan det virke ganske så kjedelig? Men det er viktig å få frem at sangen – all ekte lovsang – kommer innenfra, vi synger fordi vi vil synge. Den blir ikke påtvunget oss utenfra.
Om ikke dette er nok til å berolige de mest rastløse av oss, har Bøe flere gode nyheter:
– Det står mye i Bibelen om at det skal være hvile, og ikke et slit i himmelen. Men det er ikke en passiv hvile det er snakk om, den er aktiv. Et eksempel på det er Adam og Eva, da de levde i Edens hage. De arbeidet, og hadde ansvaret for å dyrke og passe på Edens hage.
«Tempel-paradis-by-folk-bruden»
En ny himmel og en ny jord, et nytt Jerusalem og fellesskap med Gud selv. Hva i all verden skal man kalle et slikt sted? Bøe har selv navngitt det for «Tempel-paradis- by-folk-bruden»
– Vi skal få flytte inn for alltid i det som ligner et tempel, Guds eget hus. Og der skal det på mange måter ligne på paradiset, med livets tre og livets elv. Så skal vi få glede oss til å bo i en by så flott at til og med gatene er laget av gull. Men himmelen er ikke bare hus og tempel, det er folk, mennesker. Og de er som en brud, Guds egen brud.
Bøe poengterer at det nnes mange potensielle fest- bremser på vei til himmelen. Egen synd, verden rundt og djevelen selv kan være med på å spore oss av så vi går fortapt. Og Gud ser ut til å respektere et nei.
– Men så er også himmelen skikkelig engasjert når noen sier ja. Da går gledesalarmen i himmelen. Da er festen allerede i gang fra Guds og englenes side. Det er den festen vi inviteres inn i.
Ingen vil bli skuffetI
Selv om det ikke uten videre er enkelt å se for seg hvordan det skal bli i himmelen, er Bøe klar på at vi har noe å se frem til:
– Selv om jeg ikke kan forstå alt helt riktig, er jeg trygg på hovedsaken: Ingen av dem som når frem til Guds himmel kommer til å bli sku et over at det ikke var helt slik vi hadde tenkt det. For virkeligheten er enda bedre enn vi kan se for oss i våre fantasier.
