Fire kjennetegn på kristent fellesskap
Kristenlivet leves ikke alene. Vi er skapt til fellesskap med Gud, og med hverandre.
Kristenlivet leves ikke alene. «No man is an island», vi er alle avhengige av andre mennesker. Vi er skapt og kalt til fellesskap både med Gud, og med hverandre. Et kristent fellesskap blir i Bibelen fremstilt som noe nødvendig, noe vi alle trenger. Vi trenger et sted der vi får høre forkynnelse, får møte andre kristne og tar del i et fellesskap med andre mennesker som bor i vårt nærområde. Ingen oppbyggelige bøker, podcaster eller internettsider kan, eller skal, erstatte det lokale fellesskapet.
Vi som er kristne er «Kristi kropp» (1 Kor 12, 27). Et lem på en kropp fungerer ikke alene – det hører til, og er avhengig av, kroppen. Derfor skal alle vi som vil følge Jesus oppsøke andre kristne, og finne oss et fellesskap, så sant det er mulig. Et felleskap av mennesker som følger Jesus, og ønsker å ha Ham som Herre i livet. Vi ønsker å la oss prege av det Jesus sa og gjorde (1 Pet 3, 8ff). Vi skal vokse i kjennskap til Ham, vi skal bli forvandlet så vi blir mer og mer lik Ham (2 Kor 3, 18). Her er fire ting som skal kjennetegne et kristent fellesskap.
Elsker hverandre
Som kristne er vi søsken, og vi skal elske hverandre. «Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre» (Joh 13, 34-35). Vår kjærlighet til hverandre skal vitne om den kjærligheten Jesus har elsket oss med. Men kjærligheten er ikke bare en følelse. Det er en kjærlighet som fører til handling. Søskenkjærligheten innebærer at vi skal oppmuntre hverandre og bekrefte hverandres nådegaver, oppmuntre til godhet, dele Guds ord sammen, bære hverandres byrder, ha medlidenhet med hverandre, bekjenne synder til hverandre, tilgi hverandre. Men den innebærer også at vi formaner hverandre når noen er på vei bort, og gjør det vi kan for at ingen skal falle fra.
Bibelsk lære
Kirken er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Jesus som hjørnestein (Ef 2, 20). Dette betyr at vi er bygd opp på Bibelens grunnvoll. I fellesskapet skal vi få innsikt i hva Bibelen sier, både om Gud, om oss og om livet. Bibelen er Guds ord til oss mennesker, og det er ut fra dette ordet vi skal forme våre liv og våre tanker. «Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord» (1 Pet 4, 11). Det er først og fremst Bibelen som er Guds åpenbaring til oss. Derfor er det viktig at vi lærer og følger det som står der. I fellesskapet får vi hjelp til det.
Evangeliet blir forkynt
Når fellesskapet samles, er det ofte om forkynnelsen om det Jesus har gjort for oss. Ordet om korset. Paulus skriver til korinterne: «For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet» (1 Kor 2, 2). Andre steder taler han om Kristi ord, og at dette ordet må få rikelig rom blant oss (Rom 10, 17 og Kol 3, 16). Ordet om korset, evangeliet, er Guds kraft til frelse for oss som tror. Det er på grunn av dette budskapet vi er kristne, har håp og får frimodighet. Guds ord er levende og virkekraftig, og ved forkynnelsen blir vi fylt opp, utrustet, oppmuntret og irettesatt.
Videre ut
Det siste Jesus gav sine disipler før han ble rykket opp til himmelen, var et oppdrag. Alle folkeslag skal gjøres til disipler, evangeliet skal forkynnes for alle. Dette oppdraget er vårt. Et kristent fellesskap er et misjonerende fellesskap. Dersom evangeliet får virke slik det skal i oss, vil det føre til at fellesskapet vårt kommer i kontakt med nye mennesker og forkynner evangeliet for dem. Det vil føre til at vi krysser grenser for å bringe evangeliet videre. Misjonsoppdraget er vårt. John Piper har sagt: «Go, send, or disobey». En kristen kirke uten misjon er en fremmed tanke i Det Nye Testamente. Vi skal drive misjon. Som den sveitsiske teologen Emil Brunner har sagt: «The Church exists by mission, just as fire exists by burning».