Få ting er mer spennende enn en god comeback-historie.

Fotballaget som ligger under med drøssevis av mål, men som plutselig våkner og snur kampen ut av ingenting.

Tennisspilleren som henter fram kreftene ingen trodde hun hadde.

Basketballspilleren som tilsynelatende ikke klarer å bomme på kurven i kampens siste minutt.

Bibelen inneholder også noen slike historier.

Ikke om sport, men om mennesker som kommer styrket gjennom det som virker som helt håpløse omstendigheter.

Fortellinger om hvordan Gud griper inn og forandrer alt.

Les også: Tentamen, fisk, fornektelse og gjenopprettelse

Det går mot slutten

Det er skjærtorsdag.

Jesus og disiplene har nettopp spist det siste måltidet sammen. Han forteller dem at de kommer til å forlate ham.

«Om så alle vender seg bort fra deg, kommer jeg aldri til å gjøre det», sier Peter da.

De andre disiplene er også fast bestemt på at de ikke vil fornekte Jesus.

De går videre til Getsemane. Snart kommer forræderen Judas dit. Med seg har han en væpnet flokk.

Judas gir Jesus et kyss. Dette var tegnet han hadde avtalt med flokken. Nå vet de hvem Jesus er. Han tas til fange.

«Da forlot alle disiplene ham og flyktet», leser vi videre.

Sorgen skal bli til glede

Ikke lenge før hadde Jesus sagt dette til disiplene sine:

Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg. (Johannes 16,16)

Men disiplene forsto rett og slett ikke hva han snakket om.

«Hva mener han med ‘om en liten stund’? Vi skjønner ikke hva han snakker om», sa de seg imellom.

Jesus får med seg dette og gir dem dette håpsbudskapet:

Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede. (Johannes 16,20)

De skal nemlig få møte Jesus igjen, forteller han. Ja, selv om de er engstelige nå, skal hjertene deres få glede seg når de møter ham igjen.

Les også: Det å være kristen innebærer å kjenne på det samme som disiplene kjente på: skuffelse

Oppstandelsen

Da Peter og Johannes får se at Jesu grav er tom, forstår de endelig det Jesus har fortalt dem så mange ganger.

Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde. (Johannes 20,9)

Samme kveld er disiplene samlet. Døra er låst. De er redde. Og akkurat da møter de sin mester igjen. Han er oppstanden.

Johannes skriver presist:

Disiplene ble glade da de så Herren. (Johannes 20,20)

Jesus skjenker dem freden og gleden som bare han kan gi.

På pinsedag står disiplene fram med kraft og frimodighet. De er forandret, og de vitner om ham som er grunnen til det.

Gud ser alt

Det var nok av grunner til at disiplene kunne kjenne på frykt, i den uvissheten de levde med i denne skjebnesvangre påskeuka.

Sånn er det også for oss i dag – oss helt vanlige folk. Vanskeligheter og prøvelser kan møte oss. Livet kan være krevende.

Men Gud ser alt. Han vil aldri forlate oss. Ingenting har makten til å skille oss fra hans kjærlighet.

Om vi selv skulle føle at vi vandrer rundt i et endeløst ørkenlandskap og ikke ser noen utvei, ser Gud hele bildet.

Måtte han forme oss gjennom lidelsen, åpne øynene våre og gi oss et blikk for evigheten.

Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. (Johannes 14,27)