Dette trenger du å vite om selvskading

Noen ganger gjør livet vondt. Du føler deg alene, sint, trist eller misforstått. Det er knute på tråden med kjæresten, foreldrene dine og lærerne er kjipe og vennene skjønner ingenting. Hva gjør du da?

8-10% av 15-17åringer rapporterer at de har skadet seg selv. Oftest dreier det seg om å kutte eller rispe seg i huden, men det kan også innebære andre former for selvpåført skade og smerte. Uansett uttrykk er det alltid noe man skal ta  på alvor.

Hvorfor skjer det?

Psykiater og professor Lars Mehlum er ekspert på området og ga i 2015 ut boka ”Ut av selvskading – veier til forståelse” sammen med forfatter og tidligere selvskader Kristin Ribe.

– De fleste som selvskader gjør det av flere samtidige grunner, men først og fremst for å regulere og fjerne negative, uutholdelige følelser som man ellers ikke vet hvordan man skal takle. Det kan være en sterk følelse av tristhet, angst, sinne eller hat, en følelse av ”jeg holder det bare ikke ut, det er så vondt”. Å regulere følelser kan for eksempel være å roe seg ned når en er sint eller opphisset, trøste seg selv når en er lei seg eller klare å holde ut en følelse ved å tenke på noe annet eller gjøre noe for å få tankene over på noe annet. Ikke alle har utviklet gode måter å gjøre dette på, og finner andre, farlige måter. Det samme behovet for å dempe følelser kan også føre til bruk av rusmidler og utvikling av spiseforstyrrelser. Jo raskere noe virker på de vonde følelsene, jo lettere er det å bli hekta, og til slutt klarer man ikke å la være.

Vanskelige relasjoner er ofte en trigger, særlig konflikter og følelsen av å ikke bli hørt eller forstått. Både små og store ting kan utløse trangen til å skade seg selv, sier Mehlum.

Smittsomt og farlig

Faren for å begynne med selvskading er større hvis du kjenner noen andre som gjør det. Mehlum bekrefter at selvskading kan være smittsomt og bli en ”trend” i en gjeng.

– Alt er smittsomt i denne aldersgruppen. Man vil være lik de andre og ikke falle utenfor, og vil ofte høre mer på venner enn på lærere og foreldre. Jeg har hørt den ene jenta si til den andre ”har du kjærlighetssorg? Prøv å kutte deg, det hjelper.” Det er viktig å skjønne at selv om det ikke trenger å være så alvorlig i starten, kan det bli en veldig alvorlig greie. Selvskading har en tendens til å bli verre og verre, og man blir mer og mer avhengig. Det øker også faren for selvmord og over tid vil mange relasjoner slites ut og ødelegges.

Hva gjør jeg når noen jeg kjenner skader seg selv?

I 60% av tilfellene vet venner om selvskadingen. Ofte vet de det lenge før noen voksne. Hva skal man gjøre da?

Det viktigste er å spørre den det gjelder direkte ”hva dreier dette seg om?”, mener Mehlum. – Tør å vær konkret og ikke gi deg før du får en oversikt over hva som skjer. Bry deg! Mange er unnvikende og vil ikke at noen skal blande seg, men vi må ikke ta det for god fisk når noen vi er bekymret for sier ”det er ikke så farlig”. Kan hende har det bare skjedd én gang og aldri skjer igjen, det er vanlig. Men hvis det har gjentatt seg flere ganger vil jeg anbefale familie og venner å ikke ta lett på det, men sørge for hjelp fra for eksempel fastlege eller helsesøster. Tilby deg å bli med og snakke med en voksenperson, fortell hvor bekymret du er, hvor glad du er i vedkommende og og at du synes dette er alvorlig og skummelt.

Ikke bare trøste og forstå

Mehlum er tydelig på at de som står rundt ikke kan ordne opp i dette alene.

– Alle mennesker trenger trøst, støtte og forståelse og at noen bryr seg, men det er viktig å vite at dette ikke er nok til å redusere eller stoppe selvskadingen hvis det har blitt et mønster. Da kan ikke du som venn eller familiemedlem trøste eller snakke noen ut av problemet, da trengs det profesjonell behandling hos en spesialist som har gode kunnskaper om nettopp dette.

Mehlum anbefaler de som står rundt å ikke fokusere altfor mye på selve kuttingen, men heller følelsen og situasjonen som trigget den. En viktig del av terapien er å lære andre måter å roe ned og holde ut til følelsen går ned.

Det er hjelp å få!

Mehlum er klokkeklar på at dette er noe man kan få hjelp til å komme over.

– Du som skader deg selv tror kanskje ikke noen kan forstå noen ting, du har prøvd å snakke med noen som ikke forsto eller tenker at du er helt håpløs.. Det stemmer ikke! Det fins håp, det fins god behandling og det fins flinke fagfolk. Noen ganger må man huske at det ikke er sånn ellers i livet heller at vi får til alt på første forsøk, noen ganger må vi prøve flere ganger. Du må si fra til en lærer, en venn, en helsesøster. Fortell i hvert fall at du har det vanskelig, og ikke gi opp selv om noen ikke forstår med en gang, for det fins flinke fagfolk som kan hjelpe deg ut av dette.

Mehlum har hjulpet mange pasienter ut av selvskading og sett at det virker. – I løpet av relativt få måneders behandling er det mulig å betydelig redusere selvskadingen på både kort og lang sikt. Vi har mange pasienter som har kommet over det og nå lever helt normale liv. Prøv og prøv, ikke gi opp!

Kilder: CASE-studien 2003, Norsk Senter for Selvmordsforskning- og forebygging