- Det er dette jeg skal
Hun inviterer gjerne 80 av sine «nærmeste venner» på kakefest midt i uka, og blir beskrevet som en mailjunkie som elsker å gå i miniskjørt og ha forskjellige styreverv. Møt Marianne, den 24 år gamle jenta som blir innviet som misjonær på UL i år.
Marianne har stort hår, stort smil og stort engasjement. For tiden tenker kaffe-elskeren mest på om hun får plass til Moccamasteren i sine to kolli til Peru. – Jeg kan vel ikke leve på pulverkaffe i fire år?
Hun beskriver seg selv som en engasjert, direkte og lattermild livsnyter.
Hun liker tempo, og en deilig effektiv dag inneholder gjerne 6–7 kopper kaffe, 5–7 avtaler og 50–100 mailer. For å få tid til alt, står hun opp så tidlig at det har hendt naboene klager på den altfor tidlige alarmen.
Nå skal teologistudenten dra fra den kjente, fullstappede hverdagen i Oslo for å undervise i teologi på den andre siden av jorda.
De fleste reagerer ganske likt. – WOW! Skal du reise ut som misjonær? Alene?!? Seriøst? – Ja, det er veldig spennende, svarer jeg. Og så skifter jeg samtaleemne.
Dette kan jeg bruke livet mitt på
– Jeg gikk på Gå Ut Senteret i Hurdal etter videregående, og hadde egentlig aldri tenkt på å bli misjonær. I løpet av skoleåret hadde jeg praksis i Senegal i fem måneder, og når jeg så misjon så konkret innså jeg hvor viktig det er! Gradvis gikk det opp for meg at dette faktisk er noe jeg også kan gjøre, dette kan jeg bruke livet mitt på.
Etter fire år på teologistudiet på Fjellhaug internasjonale Høgskole kommer spørsmålet. NLM trenger en kvinnelig teolog i Peru. Det er snakk om fire år. Og de vil hun skal reise så snart som mulig. Vil hun søke?
All in
Hun har tenkt at det kunne være fint å reise ut som misjonær «en dag», men plutselig blir det veldig virkelig. Hun har søknaden liggende en stund før hun sender den. – Når jeg først søkte hadde jeg bestemt meg – nå går jeg for dette!
Derfra går det fort. Innen noen få måneder er det bestemt; når masteren er fullført sommeren 2016 skal hun til Peru som misjonær i fire år.
– Jeg tror ikke jeg forstår det før jeg kommer dit, hva jeg egentlig har begitt meg ut på og hvor lenge jeg skal være der. Men jeg elsker utfordringer og går 100 % inn for det jeg har sagt jeg skal gjøre. Jeg er veldig overbevist om at det er dette jeg skal!
– Hvorfor reise som misjonær til Peru når du kan være misjonær på Grünerløkka? – Jeg tror noen skal være her, og noen skal reise andre steder. Uansett hvor man er, er man et vitne. Det bør ikke ha noe å si hvor jeg bor, jeg lever som en kristen uansett.
– Nå er det et konkret behov som jeg kan fylle i Peru, det er ikke flust med kvinner i NLM med master i teologi. Jeg har selv savnet kvinnelige forelesere på teologistudiet, nå gleder jeg meg til å være et forbilde og være der for teologistudentene i Peru.
Ny identitet?
– Jeg har aldri tenkt tanken på å trekke meg, men det tok litt tid før jeg sa det til folk. Det ble mer virkelig da. Og når sluttet jeg å være bare Marianne og ble Marianne som skal til Peru som misjonær?
Hun gruer seg litt til å reise fra relasjoner og en etablert identitet.
– Jeg tror det blir en stor utfordring for meg å ikke ha så mange jern i ilden og engasjement som jeg er vant med. Jeg har vært bevisst på å ha et litt roligere år dette året, for at overgangen ikke skal bli for stor. Samtidig blir jeg veldig motivert av utfordringer og gleder meg til å gå i gang med språk, skape nye relasjoner og finne min plass i Peru. Det er kun planlagt én hjemreise på fire år, og jeg tror det er viktig å være der jeg er, skape meg et hjem i Peru og ikke tenke at jeg snart skal «hjem-hjem» til Norge.
I januar reiste hun alene til Stockholm for å jobbe med masteren en helg og for å teste om hun trivdes godt nok i eget selskap. Hun bestod. Men helt alene blir hun ikke, hun har gjort et utradisjonelt valg og bedt om å få bo med en peruansk vertsfamilie. – Det tenker jeg er bra for både språket og det sosiale! Jeg er glad i å lage fest og håper jeg kan være gjestfri og invitere masse folk i Peru også.
Aldri for ung
– Man kan tenke at det er dårlig timing å reise bort i fire år når man er 24. Men det er ingen garanti for at jeg er gift om fire år hvis jeg blir værende i Norge heller.
– Jeg tenker at man er aldri for ung til noe! Ikke vent på at noe skal skje i livet ditt, bare gå for noe! Se om det funker. Gå på noen smeller. Lær underveis.
– Jeg har tenkt mye på «hva er det viktigste jeg kan gjøre med livet mitt?» og jeg kommer alltid til samme konklusjon. Vi lever i perioden mellom at Jesus dro og at Jesus kommer igjen, det viktigste er at noen fikk høre om Jesus fordi jeg levde.
– Jeg ønsker å inspirere andre til å tenke at «dette kan jeg også gjøre!». Misjon er viktig og det er bruk for alle!