«Det ene sikre håp jeg har, er navnet Jesus», synger vi i en populær lovsang. Det er ikke så lett å protestere mot dette. Jesus Kristus er løsningen, han er vårt fremste håp.

Men på hvilken måte er Jesus løsningen og vårt håp? Her er det ulike meninger.

Håp i dag eller i fremtiden

Noen vil legge vekt på at Jesus setter oss i stand til å gjøre noe for andre mennesker her og nå. Vi kan være med å lindre sosial nød og urettferdighet, og dermed gjøre livet lettere for folk som har det vanskelig. Det kristne håp er først og fremst knyttet til livet på jorden.

Andre vil vektlegge at Jesus er vårt håp fordi han er vår frelser. Jesus redder oss fra fortapelsen, og hans virke her på jorden har ført til at vi kan være i fellesskap med Gud igjen. Det fellesskapet vi ble skapt for å delta i.

Frustrerte på hverandre

Så er det dessverre slik at folk som innehar disse forskjellige standpunktene kan bli irriterte på hverandre. De som vektlegger at vi skal lindre sosial nød og urettferdighet kan bli oppgitt over dem som lengter etter himmelen og fellesskapet med Gud, fordi det kan føre til en passiv holdning med tanke på uretten som hersker i verden i dag.

Og de som vektlegger fellesskapet med Gud kan bli litt frustrerte over de som ikke er opptatt av den nye himmel og den nye jord som Gud skal skape, for det er jo først da alt skal gjenopprettes og bli bra igjen. Det kristne håp er ikke en bedre verden, men en evighet med Gud uten sorg eller smerte.

Allerede – enda ikke

Trenger vi velge mellom disse synspunktene? Nei, ikke nødvendigvis. Det nye testamentet er gjennomsyret av det som kalles for «allerede-enda ikke».

På den ene siden har Guds rike «allerede» kommet til jorden i dag, på grunn av det Jesus har gjort. Og da er det viktig at vi tar del i det, blant annet ved å lindre nød og urettferdighet. Samtidig så er det et «enda ikke». Verden i dag er ikke som den skal være, og den vil ikke bli ordentlig bra før Jesus kommer igjen.

Bibelen formidler begge deler

Jesus var ekstremt tydelig på at vi som er kristne har et spesielt ansvar overfor vår neste. Han gikk så langt som å si at det man gjør mot de som har det tungt og vanskelig i dag, det gjør man mot Jesus selv. Vi er kalt til å hjelpe folk og formidle det kristne håp til mennesker som lever i håpløshet.

Likevel er ikke det kristne håp først og fremst knyttet til hva vi som lever på jorden i dag kan utrette. Til syvende og sist er det kristne håp det evige liv, slik Johannes oppsummerer det i det som med god grunn kalles for «den lille bibel».

For så høyt har Gud elsket verden, at han gav sin sønn den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv. (Joh 3:16)