I Jakobs brev kapittel 5 leser vi at hvis noen i menigheten er syke, kan de be om å bli salva.

– Jeg tror det er mange som ikke vet om tilbudet, eller vet hva det er for noe. Vi er litt redd for å bli hellet over med en liter olivenolje, kanskje.

Å bli salvet

Elisabeth Foss (30, bildet) mistenker at mange synes dette med salving er noe merkelige greier. Men hun synes likevel det er noe fint, som vi burde gjøre.

Da hun i fjor høst var inne i en periode med helseproblemer og depresjon, spurte faren hennes om hun ikke skulle be om å bli salva. Hun tok kontakt med lederen i menigheten sin.

– Det står jo i Bibelen om det. Så jeg tenker at det er en ting som Gud har gitt oss, som vi kan benytte oss av når vi føler vi trenger det.

Hvordan skjer det?

Christian Lilleheim (bildet) er pastor i Salem Bergen. Sist søndag delte de ut et ark i menigheten, som inviterte til salving. På arket stod noen bibelvers fra Jakob 5 og kontaktinformasjon, for de som ville ta imot denne tjenesten.

Vi spør Christian om hvordan det går for seg når han salver noen. Han forteller at han begynner med å ta en prat med den syke. De snakker om sykdommen, helbredelse og om teksten i Jakobs brev. Dette kan være på et sykehus, i et hjem eller i menighetslokalet.

– Så tar vi olje. Ofte bare olivenolje, eller den oljen som måtte være tilgjengelig, og tegner et kors i pannen med oljen, mens vi sier:

Vi salver deg i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn.

Deretter legger de som er tilstede hånden på den syke og ber om helbredelse, og om at Guds vilje skal skje.

LES OGSÅ: – Alt blir ikke magisk ordnet av å be

Ikke oppskrift på helbredelse

– Er det noe spesielt med oljen, som gjør at Gud vil høre på bønnen vår?

– Jeg tror ikke at helbredelse eller bønnhørelse ligger i selve oljen, men i at vi legger det over i Guds hender. Salvinga skal få være et synlig tegn på at vi gjør noe åndelig. Bønn handler om å legge ting i Guds hender – det er ikke en oppskrift på helbredelse eller på å få bønnesvar.

Elisabeth forteller om tiden etter hun ble salva. Hun ble ikke helbreda.

Men nå har vi heller ikke blitt lova et liv som en dans på roser, sier hun.

Hun forklarer hvordan salvingen og forbønnen likevel hjalp henne gjennom de vanskelige tidene. For henne ble det et symbol på at hun la situasjonen sin over på Gud.

– Jeg hadde fremdeles plager med helsen. Men det ble enklere å takle. Det var som å si: «Nå orker ikke jeg mer. Vær så god – du får ta det!»

LES OGSÅ: Seier over sykdom

Legg ting over på Gud

Kanskje denne litt uvante bruken av olje kan være noe godt for oss, slik Christian og Elisabeth forteller? Selv om Elisabeth ikke ble konkret helbreda fikk hun, gjennom salving og forbønn, legge de vanskelige tingene over på Gud.

– Det er lett å tenke at vi må klare alt selv. Men når det kommer til Gud, så skal vi få lov å være barn. Vi trenger ikke å takle alt sjøl. Vi kan gi det til han og stole på han, slik som et barn stoler på sin far, avslutter Elisabeth Foss.