Den lille munken som stoppet gladiatorkampene
Historien om den lille munken som stoppet gladiatorkampene kan inspirere oss til å stå opp mot urett. Én persons innsats kan være den store forskjellen.
Ved overgangen til 400-tallet var gladiatorkamper fortsatt populær underholdning i Colosseum i Roma. Publikum strømmet til når gladiatorene skulle kjempe mot hverandre til døden i den gigantiske arenaen.
Dette var en grusom form for underholdning, ikke så ulikt utgangspunktet for bøkene og filmene om The Hunger Games.
Omtrent 300 000 mennesker døde i gladiatorkamper, og historien som visstnok fikk det hele til å stoppe er så spesiell at selv den amerikanske presidenten Ronald Reagan tok utgangspunkt i den i en tale han en gang holdt.
«I Kristi navn: Stopp!»
Den lille munken Telemachus bodde i en liten landsby i Tyrkia, og det meste av tiden sin brukte han til bønn og til å stelle i hagen.
Plutselig en dag tenkte han at han hørte Guds stemme, som ba ham om å dra til Roma. Ikke lenge etter satte han av sted.
Etter flere uker på reise mot Roma, for det meste til fots, kom han frem til hovedstaden. Der feiret innbyggerne en viktig krigstriumf over goterne, og Telemachus fulgte etter en stor folkemengde inn i Colosseum, uten å vite hva han hadde i vente.
Mens han satt midt i folkemengden på Colosseum, ser han gladiatorene komme frem, og de står foran keiseren og roper:
«Vær hilset, keiser. De som skal dø, hilser deg!»
Det var da Telemachus til sin forferdelse innså at disse mennene skulle kjempe til døden som underholdning for tilskuerne.
Og han ropte ut: «I Kristi navn: Stopp!»
Men stemmen hans druknet i det store folkehavet i Colosseum.
Ettersom kampene begynte, forsøkte han å karre seg nedover gjennom folkemengden, og klatret til slutt over muren og falt ned på gulvet på arenaen. Plutselig så folkemengden denne skranglete lille munken som nærmet seg gladiatorene, mens han sa igjen og igjen ropte «I Kristi navn: Stopp!»
Til å begynne med trodde tilskuerne dette var en del av underholdningen, men da han nærmet seg gladiatorene og prøvde å stanse dem, forstod de at dette var noe annet.
Da han tryglet gladiatorene om å stoppe, ble de til slutt lei, og en av dem satte sverdet i den lille munken. Han sank om på den store arenaen, og de siste ordene han fikk sagt var «I Kristi navn: Stopp.»
Plutselig skjedde det en merkelig ting. Gladiatorene ble stående og se på den lille mannen som lå der i sanden.
En stillhet falt over Colosseum.
Og så, et sted oppe på tribunen, reiste en mann seg, og gikk ut av stadion, og andre fulgte etter. Og i stillhet forlot alle tilskuerne Colosseum. Dette var slutten gladiatorkampen i det romerske Colosseum.
Det var Honorius som var keiser på denne tiden (395-423), og det var han som forbød gladiatorkamper. Aldri mer skulle noen menn drepe hverandre på denne måten som underholdning for publikum.
Én manns ord og handlinger kan endre historien
Noen historikere mener også at det var publikum som ble irritert på Telemachus, og at det var de som drepte den lille munken, men det var uansett hans inngripen som stanset gladiatorkampen, og fikk keiseren til å sette en stopper for den grusomme underholdningen som skjedde i Colosseum.
Én persons ord og handlinger kan få større konsekvenser enn han aner, og kan være med å endre historien. Men det skjer ikke noe før noen står opp mot uretten og sier «Stopp!».