Bryr Gud seg om politikk?

La oss begynne med begynnelsen. I første mosebok 1-2 står det at Gud gir mennesket rettigheter og ansvar. Adam får retten til å kommunisere (med Gud og Eva), han blir sjef over dyrene og får rett til å gi dem navn, og han får rettigheten til å velge om han vil spise av Kunnskapens tre eller ikke.

Men han står også ansvarlig for valgene sine – når han velger å spise frukten av treet, får det kjipe konsekvenser. Samtidig får han også andre typer ansvar, som å «være fruktbare og bli mange” (ikke fullt så kjipt), «legge jorden under seg», «dyrke og passe hagen» og «holde seg til sin hustru og være ett med henne.»

De som liker samfunnsfag ser at dette faktisk er grunnlaget for ethvert samfunn – rettigheter og ansvar. Og Gud ordnet det sånn helt fra begynnelsen av.

Fra flyktninger til stormakt

Spol fram til andre mosebok. Israelsfolkets utvandring fra Egypt må ha vært en av tidenes største flyktningkriser. Rundt tre millioner mennesker på flukt, som alle har vært slaver, uten utdanning, beskyttelse, regjering, system, økonomi eller landområde. Gud tar til seg dette folket og lover å gi dem et land (2 Mos 6,7-8).

Underveis bygger Gud en nasjon ut av israelsfolket. Han gir dem lover og prinsipper de må rette seg etter (det er 613 lover i GT i tillegg til de ti bud). Han lager et system for hvordan samfunnet skal styres. Faktisk er det viktig for Gud at folket får velge lederne sine selv! Alle skulle bli hørt og representert, og alle skulle behandles likt (5. Mos 1:12-17).

Bare tre hundre år senere, under ledelsen av kong Salomo, regnes Israel for å være en av verdens mest vellykkede nasjoner (1 Kong 10,1-10).

Prinsipper for samfunnet

Nå er det ikke sånn at vi nødvendigvis bør innføre Moseloven i Norge. Ikke alle lovene kan overføres til Norge i dag. Men av prinsippene bak lovene kan vi lære noe om hva som er viktig for Gud i et samfunn. Både god helse, ansvar for miljøet, omsorg for fattige og innflyttere, rettferdighet og likeverd er prinsipper som finnes i Det gamle testamente. Og Gud refser ledere som ikke følger dem.

Konklusjonen må være at Gud bryr seg om politikk. Ikke fordi han liker å debattere, men fordi han bryr seg om oss. Og politikken setter rammene for hvordan vi kan leve i samfunn med hverandre. Der har Gud mye å lære oss.