Bønn etter Guds hjerte

Kjære gud! Gi meg et våkent blikk for de som lever under andre vilkår. Gi meg mot og kraft til å gjøre noe med det. – Ragnhild Bakke Waale

Dette er en fin, men utfordrende bønn. Den får meg til å tenke. Tør vi å be slike bønner? Hva om Gud gir oss et våkent blikk slik at vi fokuserer mer på hva vi kan gjøre for andre, enn hva vi gjør for vårt eget velvære. For er det ikke jeg, meg og mitt det dreier seg om fra morgen til kveld 24/7?

Jeg er så heldig å ha hus å bo i, myk seng, dyne og pute.

I natt kan  jeg sove godt fordi jeg er så heldig å ha hus å bo i, myk seng, dyne og pute. Jeg kan spise meg mett hver dag. Jeg kan dusje i varmt og rent vann og jeg har klær å ha på meg. Senere kan jeg trene fordi det gjør meg godt og senere kan jeg fylle energibehovet med en næringsrik og god middag. Hvis du selv tenker gjennom hva du gjør i løpet av en dag, er kanskje det meste for at du selv skal ha det bra?

Mange av oss  som er født i Norge er ufattelig privilgert og velsignet. Men det er også mange i dette landet som lever under andre vilkår, noe vi lett glemmer. Hva tenker vi om det? Har vi et våkent blikk slik at vi ser det? Og klarer vi i så fall å gjøre noe med det?

Vi trenger hjelp fra Gud for å ta fokuset vekk fra oss selv og over på andre.

”Gi meg mot  og kraft til å gjør noe med det” står det i andre setninga i bønnen. Vi trenger hjelp fra Gud for å ta fokuset vekk fra oss selv og over på andre. Bare han kan gi oss kraft og styrke til dette. Tør vi å stoppe opp og snakke med tiggeren i byen eller rusmisbrukeren i parken? Vil ikke andre folk se rart på oss dersom vi bruker tid med ”sånne”? Er vi ikke ekstremt opptatt av vårt eget rykte, om hva folk syns om oss?

Hva med å  la være å shoppe nye klær hver måned, men heller gi de pengene man ville brukt til noen som trenger det mer? Klarer vi det?

Gud vil lede oss til de som trenger oss.

I 1. Johannes’ brev  kapittel fire står det at vi skal elske hverandre fordi kjærligheten er fra Gud. “Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.” (1 Joh 4:10-11).

Jeg tror at  denne bønnen jeg har tatt utgangspunkt i kan hjelpe oss til å se mer av det Gud vil bruke oss til der vi bor, på jobben, på skolen og i byen. Gud vil lede oss til de som trenger oss, men vi må være villige til å handle. Bare ved Guds hjelp kan vi klare det!

Jeg vil la  denne bønnen være en del av min hverdag selv om det kommer til å være utrolig utfordrende. Tar du utfordringen?