Balansen mellom tro og gjerninger
Kan man være kristen uten å gjøre gode gjerninger?
Siden jeg var liten har jeg alltid blitt lært at man ikke blir frelst ved gjerninger, men kun gjennom troen alene. Som også Paulus skriver i sitt brev til Efeserne:
For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. (Ef 2,8-10)
Så oppstod forvirringen da jeg leste et annet bibelvers:
Hva hjelper det, søsken, om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? (..) Slik er det også med troen: I seg selv, uten gjerninger, er den død. (Jak 2,14-17)
Men, men… Hæ? Hva er det Jakob sier her? Må man gjøre gjerninger likevel for å bli frelst? Motsier Paulus og Jakob hverandre?
Les også: Hvorfor må man gjøre så mye, hvis nåden er gratis?
Den viktige rekkefølgen
Dette er ikke så lett å skjønne og er et av den kristne troens mange paradokser.
Jeg vil komme med en påstand: Gjerninger kan aldri frelse oss, men man kan ikke være frelst uten å gode gjerninger.
Dette kan virke komplisert og vanskelig å forstå. Men la oss sammen prøve å skjønne dette.
Rettferdiggjørelsen
For når vi leser det Jakob skriver, må vi først ha på plass det vi ofte kaller for rettferdiggjørelsen.
Begrepet kommer opprinnelig fra rettssalen hvor en person blir kjent uskyldig for noe vedkommende er anklaget for. Den opprinnelige veien til å bli rettferdiggjort ovenfor Gud er å fullkomment holde hans lov, som for eksempel de ti bud.
Ingen mennesker klarer å holde loven, men Gud gir oss en ufortjent rettferdighet for våre lovbrudd, til tross for at vi egentlig fortjener straff.
Jesus gjorde rettferdiggjørelsen mulig da han tok vår plass og døde for vår ufullkommenhet på korset. Vi mennesker kan ta del i dette gjennom tro, som Paulus beskriver her:
For vi hevder at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger. (Rom 3,28)
Vi er erklært rettferdige framfor Gud og aldri har et menneske blitt rettferdiggjort gjennom gjerninger, men kun gjennom Guds nåde alene. Det er rettferdiggjørelsen gjennom Jesus som gir oss frelse og det må komme i første rekke.
Helliggjørelsen
Samtidig skjer det noe med oss mennesker idet vi velger å ta steget som troende – helliggjørelsen.
Kort fortalt handler det om at Den hellige ånd tar bolig i oss og vi blir gradvis gjennom åndens arbeid mer lik Jesus i ord, tanker og gjerninger. Paulus omtaler kristne som «hellige» og at vi skal kjennetegnes ved «åndens frukter» (Gal 5,22-23).
For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje. (Fil 2,13)
Vi ber om at dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir. Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som helt og fullt er til glede for ham, så dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud. (Kol 1,9b-10)
Les mer om helliggjørelsen her:
- – Alle som tror på Jesus er i en slags «vekstprosess» som varer livet ut
- Som kristne skal vi «bære frukt» ved å være koblet til «vintreet» som er Jesus
Tro = Frelse + Gjerninger
Det kan virke som at Jakob motsier Paulus, men ser vi nærmere på hva Jakob mener, så er det ikke selve frelsen, eller rettferdiggjørelsen, han prater om. Det er livet som kristen ETTER at man er blitt frelst. Gode gjerninger er en konsekvens av å være frelst, ikke motsatt.
Oppsummert kan vi si at det aldri er våre egne gjerninger som rettferdiggjør eller frelser oss. Samtidig vil alltid en levende tro på Jesus innebære at vi, ikke i oss selv, men med veiledning av Den hellige ånd, vil gjøre gode gjerninger.
Til slutt vil jeg vise et regnestykke jeg synes illustrerer frelsen godt:
- Feil utregning: Tro + gjerning = frelse
- Riktig utregning: Tro = frelse + gjerninger