På torsdag kom et abortutvalg med forslag til ny abortlov, der flertallet anbefaler å øke grensen for selvbestemt abort fra uke 12 til uke 18.

Livsrett og selvbestemmelse

Abortloven vi har i Norge i dag gir det ufødte barnet null verdi og rettigheter frem til uke 12. Nå vurderes det om det skal svekkes enda mer, slik at det ikke har noe verdi og rettigheter frem til uke 18.

Og det grunnleggende og drivende argumentet er økt selvbestemmelse for kvinnen.

Selv er jeg utrolig glad i selvbestemmelse over mitt eget liv og min egen kropp, og vil ikke gjøre noe for å gjøre den svakere. Men min selvbestemmelse må alltid begrenses i møte med din.

Ulike grunnholdninger til abort

Norsk abortlov er et kompromiss som skal ta hensyn til kvinnens selvbestemmelse og fosterets rett til liv.

I utgangspunktet er det jo egentlig et kompromiss som mange ikke er fornøyd med, for hva man ser på som viktig i abortspørsmålet kommer helt an på hva man tenker om fosterets menneskeverd.

Hvis man tenker at fosteret er en celleklump uten egne rettigheter, er det selvsagt at man ikke vil begrense selvbestemmelsen til kvinnen og hennes kontroll over egen kropp.

Hvis det er et eget menneske inne i magen til kvinnen, er det ikke lenger bare snakk om kvinnens selvbestemmelse, men det er to parter med i bildet.

Men hvis man ser på det ufødte barnet som et menneske med menneskeverd, er det klart at abort blir etisk galt, uansett om det går på bekostning av kvinnens rett til selvbestemmelse.

For hvis det er et eget menneske inne i magen til kvinnen, er det ikke lenger bare snakk om kvinnens selvbestemmelse, men det er to parter med i bildet.

Livets utvikling

Vi har mye mer informasjon om livets utvikling enn vi hadde for bare noen år siden.

I dag vet vi at menneskets DNA, den genetiske koden for mennesket, settes ved befruktning. Og fra befruktningsøyeblikket starter en utvikling som fortsetter både inni og utenfor mors mage.

Gjennom alle livets faser er det hele tiden det samme individet, med den samme genetiske koden.

Det er anerkjent blant biologer flest at menneskelivet begynner ved befruktning. Det er ikke kontroversielt, men et biologisk faktum.

Alle mennesker har menneskeverd

Men selv om det er et biologisk faktum at menneskelivet starter ved befruktning, ser vi i spørsmålet om abort at mange ikke tar det for gitt at man da samtidig får menneskeverd.

Noen tenker verdien kommer ved at man får visse egenskaper, mens andre tror man får verdien gradvis gjennom utvikling. For min egen del blir det inkonsekvent og vanskelig å tro på.

Enten har alle mennesker den samme verdien, ellers har ingen det.

Hvis man, enten som kristen, humanetiker eller noe annet, går ut ifra at mennesker har en grunnleggende verdi i kraft av å være menneske, blir det ulogisk å si at denne verdien gjelder for noen, men ikke for andre. At man kan ha verdi på noen utviklingstrinn, og ikke på andre. At man kan ha verdi når man har visse egenskaper, men ikke uten. Enten har alle mennesker den samme verdien, ellers har ingen det.

Abortloven og selvbestemmelse

Det er upopulært og motkulturelt å mene at abort er etisk galt, for det kan tolkes som at man er imot kvinners rettigheter. Men det handler ikke om det. Jeg er i høyeste grad for kvinners rettigheter og selvbestemmelse.

Men abort handler om mer enn det. Det handler om retten til liv, som på alle andre områder trumfer retten til selvbestemmelse.

Abort handler ikke bare om hva som er riktig for meg. Det er flere parter med i bildet. Når min selvbestemmelse økes, svekkes vernet til det ufødte barnet.

En utvidelse av abortloven

En utvidelse til selvbestemt abort til uke 18, vil derfor svekke livsretten til det ufødte barnet enda mer.

Vi får stadig mer kunnskap om livets utvikling. Hvor lenge kan vi overse de biologiske faktaene om barnet i mors liv for å slippe å forholde oss til det?