Bærekraftig tro

Bærekraftig tro

Hvor ligger egentlig bærekraften i troen min? Må jeg trene daglig eller ukentlig for å holde kraften ved like? Eller blir jeg båret?

Tema

Tema på iTro i september er «Ansvar».

Sverre Bøe er professor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole.

Dagsrevyen kåret ny-ord som «alle» bruker, men som ingen vet helt hva betyr. Ett av disse var «bærekraft»/«bærekraftig». Når miljøforkjempere bruker ordet handler det langsiktighet: Hva klarer kloden å fornye like raskt som vi forbruker det? Men når politikere og økonomer bruker ordet går det på hvilke prosjekter det er som kan lønne seg, eller i alle fall som kan drives uten tilskudd.

Prosjekt Sverre og Gud

Så har jeg tenkt med meg selv: Er troen min bærekraftig? Fornyer den seg? Klarer den seg greit? Eller trenger den stadig tilskudd utenfra for å overleve?

Når jeg spør slik kommer fort stikkord frem som bibellesning, bønn, kristent fellesskap, gode vaner og en trygg tro. Fokuset blir på hva jeg kan få til. Og hvis jeg er ærlig, må jeg innrømme at bærekraften er liten; kanskje hele Prosjekt Sverre og Gud havarerer?

nr. 100

Så kom en venn av meg med et utrolig befriende bibelvers. Hvilket vers i hele Bibelen sier det aller viktigste om bærekraften i Prosjekt Sverre og Gud?

Jo, Lukas 15,6 : «Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine.»

Verset er hentet fra en lignelse der Jesus sammenligner seg selv med en gjeter som tar en ekstrarunde for å finne igjen sin sau nummer ett hundre. Den hadde rotet seg bort. Men når gjeteren fant den, tok han den på skuldrene sine og bar den hjem – i glede.

Ingen kosttilskudd

Der – på skuldrene til Jesus – der er bærekraften for troen min. Ingen fysiske eller åndelige treningssentre kan bygge musklene mine sterke nok til å bære helt hjem. Heller ikke noen «åndelige» anabole steroider kan det … Men Jesus kan.

Et annet sted kalles Gud for «troens opphavsmann og fullender» (Heb 12,2). Det betyr at begynnelsen til min tro ligger utenfor meg. Det var Gud som fant det på, og det var han som satte det i gang. Han er «opphavsmann» og han er «fullender» – og så er han alt i mellom også.

Hvordan kunne Jesus bli min bærekraft? Jo, fordi han hadde båret noe annet før. Han er «Guds lam», og han bar bort verdens synd (Joh 1,29). Derfor kan han invitere alle som strever og som har tungt å bære; «kom til meg», sier han, og så lover han hvile (Matt 11,28).

Så står det også noe i Bibelen om at vi som kristne skal bære hverandres byrder (Gal 6,2). Vi bør prøve å hjelpe hverandre gjennom livet, særlig når byrdene blir tunge. Men selv bærekraften i sterke kristne fellesskap blir for liten til å nå helt hjem.

Bærekraften ligger et annet sted – hos Gud.

Tema

Tema på iTro i september er «Ansvar».

Sverre Bøe er professor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole.