UP Tilbake
Annerledes eller «a4»?

Annerledes eller «a4»?

Vi mennesker har sjelden lyst til å være annerledes og skille oss kraftig fra andre. Men vi ønsker heller ikke å være "a4".

Tema

Tema på iTro i april er «Annerledes».

  1. Se for deg følgende scenario:

Frode er en gutt på 16 år.  Han skal begynne i en ny klasse på en ny skole. Frode presenterer seg selv, og i ukene etter prøver han å bli kjent med sine nye klassekamerater. Men det er ikke så lett. Alle gutta i klassen er nemlig «fotballgutter». Frode er ikke interessert i fotball, han liker bedre å spille gitar.

Å være annerledes er ikke gøy

Ukene går, og Frode sliter med å få gode venner. Det er jo ikke så lett å bli kjent med nye folk som har helt andre interesser og hobbyer. Frode føler seg utenfor.

Det å være annerledes enn de andre i klassen, er ikke spesielt gøy.

Men se så for deg dette scenarioet:

Det begynner enda en ny gutt i klassen til Frode, som heter Jostein. Jostein presenterer seg selv og sier at han driver med ekstremsport. Han forteller om de utroligste ting som ingen andre i Frode sin klasse har vært i nærheten av å gjøre. Dette gjør at han får mye oppmerksomhet, og han blir fort populær.

Å være vanlig er heller ikke gøy

Selv kjenner Frode på en liten misunnelse. Det hadde jo vært fint å ha noen spennende sider ved seg, og ikke bare være en vanlig, «a4»-person som spiller gitar.

Det å ikke skille seg ut er altså heller ikke gøy.

Det sier seg selv at det blir vanskelig å innfri disse ønskene om ikke å være annerledes, men samtidig skille seg litt ut. Hvorfor har vi mennesker det sånn at vi konstant blir dratt mellom disse ytterpunktene?

Jesus forteller oss i Matteus 10:28 at vi ikke har noen grunn til å frykte

Jeg tror det bunner ut i menneskefrykt. Vi er livredd for ikke å bli akseptert. Enten fordi vi er annerledes, og rar i noens øyne. Eller fordi vi er nokså vanlige, og kjedelig i andres øyne.

Frykt ikke!

Jesus forteller oss i Matteus 10:28 at vi ikke har noen grunn til å frykte. Uansett hva som skjer så har Gud kontroll og han tar vare på oss.

Hvorfor frykter vi? Vi frykter fordi vi glemmer.

Likevel frykter vi. Og det er ikke slik at frykt er en umoden følelse som går over med alderen. Nei, vi frykter noe uansett om vi er barn, ungdom eller voksne.

Det som kan hjelpe er å huske

Og hvorfor frykter vi? Vi frykter fordi vi glemmer. Det som derfor kan hjelpe, er å huske.

Huske at Gud er suveren. At Gud er god. At Gud elsker sine barn. At Gud er trofast. Og alltid til stede. Uansett hvor rar eller kjedelig du måtte føle deg.

Welshwitch3/Flickr

Siste fra hver kategori