UP Tilbake
Dette frykter vi

Dette frykter vi

Døden.

Serie

Tema på iTro i november er «Frykt ikke!» og månedens serie handler om ting vi frykter og hva Bibelen sier oss om disse tingene.

Andre frykt i serien er døden.

Vi skal alle dø, men de fleste av oss er skikkelig redde for det. Døden er skummel. Døden er rar og litt vanskelig å forstå. På en måte er det den mest naturlige ting. Vi blir født, vi lever, vi dør. Og likevel oppfatter vi på mange måter døden som en fiende som skal bekjempes og utsettes med alle midler. For hva skjer egentlig etterpå?

Døden, et komma?

Like før 28 år gamle Ida Helene Selebø Nilsen døde av brystkreft i mai sa hun at hun så på døden som ”et komma, ikke et punktum”.  Jeg vet ikke hva Ida Helene trodde på, men jeg tror hun har rett i at døden ikke er punktum. Det ender ikke der.

Teolog og lærer på Fjellhaug Internasjonale Høgskole Knut Kåre Kirkholm gir oss en liten innføring i noe av det Bibelen sier om døden.

Døden er fienden

Også Bibelen kaller døden en fiende[1]. Det betyr at døden ikke er naturlig for oss. Vi er skapt til liv, men vi rammes av døden[2] på grunn av synden[3].

Samtidig lærer Bibelen oss at vår livslengde er i Guds hånd[4]. Salme 139 sier at vårt livs dager er talt og oppskrevet i Guds bok[5]. Det betyr at Gud har kontroll. Det betyr også at Gud dypest sett er den ansvarlige. Det er en tanke som kan gjøre svært vondt når vi mister noen, samtidig som det gir oss noen å gå til med vår klage.

Døden er overvunnet

Bibelens gode budskap er at Jesus, ved sin oppstandelse, har overvunnet døden[6] og djevelen, han som har dødens makt[7]. Jesu seier fører med seg et fantastisk håp for alle som tror på ham, nemlig håpet om oppstandelse fra de døde og et evig liv. Det skal komme en dag da all død skal være borte[8].

Hva skjer når vi dør?

I oppstandelsen skal vi få nye kropper[9] og Gud skal skape en ny jord. Disse kroppene skal være annerledes enn den vi har nå, men vi får ikke vite så mye om det. Dersom vi vil vite litt om hvordan oppstandelseskroppen ser ut, må vi gjerne se på hvordan Jesu kropp er etter oppstandelsen. Det som da er tydelig er at det er en kropp, det er mulig å gjenkjenne ham, det er mulig å ta på ham og han spiser og drikker. Samtidig er det en kropp som kan gå gjennom vegger, han kan gjøre seg ugjenkjennelig og han kan bare forsvinne. Dette leser vi mer om i 1.korinterbrev 15.

Døden er en parentes

Bibelen lærer oss om et «allerede» og et «ennå ikke». På den ene siden har vi som tror på Jesus allerede her og nå dette evige livet[10]. Samtidig er det også slik at vi ennå ikke har fullt ut del i det. Derfor er det også et håp som ligger foran oss. På den måten er det riktig å si at døden bare er en parentes.

For den som tror på Jesus er døden bare begynnelsen. Den er en mulighet og den representerer, på en merkelig måte, et håp.

Gjør gjerne en bibelstudie og slå opp referansene nedenfor.

[1] 1.Kor.15.26

[2] Rom.5.12

[3] 1.Mos.2.17, Rom.5.12-14

[4] Salme 31.16

[5] Salme 139.16

[6] Apg.2.24, 2.Tim.1.10

[7] Hebr.2.14-15

[8] 1.Kor.15.54-57, Åp 21.23-24

[9] 1.Kor.15.35-50

[10] Joh.6.47&54, Joh 10.28

Siste fra hver kategori