3 tips for å unngå «kalender-spagaten»

En av de viktigste setningene jeg noen gang har lært, er denne: Det du bruker tid på, blir viktig for deg. Alternativt: Det som er viktig for dem du bruker tid på, blir viktig for deg.

Derfor er kalenderen din interessant. For du kan lære mye om deg selv ved å se hva timene dine går med til.

Mine to motstridende påstander

Som aktiv, kristen student uttalte jeg meg ofte om hvordan andre kristne studenter brukte tiden sin feil. Det var sikkert noe sant i det jeg sa, men jeg innser nå at jeg stod og forkynte en «kalender-spagat»:

Påstand 1: ”Du bruker ikke nok tid med Bibellesing/bønn/stille opp i ditt kristne fellesskap.” Her er logikken at hvis du ser på kalenderen din, og ser hvor mange timer som går med til å scrolle feeden din eller se på serier, så innser du at du egentlig har massevis av tid til å søke Gud i hans ord eller å bidra i et kristent fellesskap. Dette er sant nok.

Påstand 2: ”Du lever i en kristen-boble – hvordan skal vanlige, ikke-kristne mennesker få møte deg og ditt vitnesbyrd?” Her er logikken at mange kristne studenter utelukkende bruker tid på kristne aktiviteter eller med kristne venner, og at de aldri får knyttet relasjoner til ikke-kristne som trenger å møte Jesus. Også dette er sant nok.

Problemet er bare det at moralen i de to påstandene ser ut til å gå i stikk motsatte retninger. Skal du etterleve begge fullt ut, står du i en kalender-spagat med en fot i hver grøft.

Mine tre konklusjoner

Etter å ha tenkt litt mer gjennom disse tingene, har jeg kommet fram til følgende tre konklusjoner:

1. Det finnes ingen fasit for hvordan en ”kristen kalender” ser ut

Avhengig av ulike nådegaver og interesser bør noen bruke mest tid i det kristne fellesskapet, mens andre bør bruke mest tid i fellesskap utenfor kristne rammer.

2. Uten påfyll tørker du ut

Kalenderen bør inneholde et minimum av påfyll av Guds ord. Selv kjenner jeg mange som var kristne i begynnelsen av 20-årene, men som verken gikk på møter eller leste i Bibelen. De mente det sikkert, da de sa at ”det er jo hjertet det kommer an på – og jeg tror jo fortsatt”. Men faktum er at få av disse kaller seg kristne nå, 10-15 år senere.

3. Et fellesskap med felles sak

Kalenderen bør inneholde et minimum av kontakt med ikke-kristne. Misjon er en felles sak for alle som tror. Og det er så enkelt: De aller fleste må møte en kristen for å møte Kristus. Mitt eget kristne studentfellesskap fortjener nok denne anklagen – vi hadde gjort det så hyggelig å være sammen at vi knapt møtte ikke-kristne. Det er et alvorlig problem. Et mantra i slike fellesskap bør være: Gjør noe du liker, og gjør det med vanlige mennesker.

Forskjellig fra person til person

Derfor: Det du bruker tid på, blir viktig for deg. Bruker du tid med Guds ord, blir hans ord viktig for deg.

Det som er viktig for dem du bruker tid på, blir viktig for deg. Og dette gjelder i begge retninger. For bruker du tid med ikke-kristne, kan det som er viktig for deg – Jesus – bli viktig for dem.

Det går en gylden, smal middelvei for dem som ikke vil havne i kalender-spagaten. Og den ser forskjellig ut fra person til person. Be Gud om visdom til å finne ut hvordan akkurat du bør bruke tiden din!