Etter at vi dykket ned i den første delen av Herrens bønn «Vår Far», er det på tide å se litt videre på de neste linjene i den kjente bønnen.

Gi oss i dag vårt daglige brød

I denne delen av bønnen legger ber vi Gud om at han må gi oss det vi trenger hver dag. Brød og fysisk næring er viktig for å mette oss, men det er også andre områder som må mettes; sosiale møtepunkter, hobbyer og andre ting som får oss til å føle oss vel er noen av de.

Men vi trenger åndelig føde – påfyll av Guds Ord. Dette også aller helst hver eneste dag. Tenk om vi hadde klart å tilføre åndelig føde hver gang vi spiste! En bønn om at Gud skal være vår forsørger i livet og på den måten gi oss det vi trenger hver dag – vårt daglige brød.

Hold falskhet og løgn langt borte fra meg! Gjør meg verken fattig eller rik, men la meg få den maten jeg trenger. (Ordsp. 30,8)

Og tilgi oss vår skyld

Adam og Eva førte synd inn i verden, og allerede da visste Gud at menneskene kom til å gjøre feil. Mange feil. Selv de feilene vi gjør i dag var han klar over, og derfor sendte han Jesus til jorda. Jesus døde på korset for vår skyld, for alle våre feil og vår smerte, dette for at vi skal få leve i relasjon med Gud.

Gud tilgir oss når vi gjør galt, og denne linjen er en fin påminner til oss om at selv når vi føler oss elendige og gjør gale ting, så tilgir Gud. Det kan vi takke for!

Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus. (Ef 4,32)

Slik også vi tilgir våre skyldnere

Denne delen er vanskelig. For der vi gjør feil, vet vi at Gud tilgir og gir oss uendelig med nåde og nye forsøk. Men der våre venner og andre mennesker gjør feil, der er det i mange tilfeller veldig vanskelig å tilgi.

Der Gud gir oss nye forsøk, skal vi også gi våre medmennesker nye forsøk. Der Gud tilgir skal faktisk vi også tilgi. Og så kan kanskje tilgivelse se ulikt ut, men det betyr så mye.

«Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham?» (Matt 18,21)

I denne delen av «Vår Far» opplever nok mange det som litt vanskelig. Her ber vi først Gud om å tilgi oss når vi gjør feil (greit nok det forsåvidt), men deretter «slik vi tilgir våre skyldnere». Så om vi ikke tilgir våre medmennesker, da skal Gud egentlig ikke tilgi oss heller?

Gud har lovet å være nær og han gir oss ny nåde hver dag, men kanskje denne delen av «Vår Far» kan minne oss på viktigheten av å være gode mot våre neste og å tilgi dem?