Det gjelder på festene – bortsett fra når politiet dukker opp fordi naboene har klaget, eller for å kontrollere at det ikke forekommer noe narkotika.

Det gjelder på skolen – der det passerer en og annen lærer, men der disse i stor grad fungerer som statister, iblant uten at man engang ser ansiktene deres.

Det gjelder hjemme – der noen bor i kollektiv og andre (i alle fall William) i en leilighet uten foreldrene sine. Eva bor hjemme, men holder mest til nede i kjelleren (med inngang gjennom vinduet) og også utenom dette virker deres kontakt med voksengenerasjonen som ganske fraværende.

Splittede og fraværende familier

En viktig forklaring på dette er de mange splittede familiene vi blir kjent med i løpet av serien. I slutten av første sesong får vi vite at Isaks pappa nettopp har forlatt familien, og at mammaen hans derfor er i oppløsning (1:9).

To episoder senere forteller Eva at hennes foreldre flyttet fra Bergen til Oslo i forbindelse med at de skiltes (1:11). Mamma er dessuten borte i jobb annenhver uke, og det kan gå lang tid mellom hver gang de ses ”ordentlig”.

William og Noora

I andre sesong forklarer William for Noora at faren hans bor i London og at moren hans lever med den nye kjæresten sin (2:3). Senere blir det tydelig at faren er arbeidsnarkoman og moren et vrak som går på valium og hvitvin (2:8).

Litt senere viser det seg også at bak dette skjuler det seg en familietragedie, der Williams halvbror Nikolai tok med seg sine søsken i bilen (han var da 11 år gammel), som endte med en ulykke der lillesøsteren deres omkom.

Noora, på sin side, forteller William at hun er et uplanlagt enebarn, med en mor som er sexolog og er far som er psykolog (2:6). Hennes opplevelse er at foreldrene egentlig aldri har brydd seg om henne, men bare seg selv og sitt felles sexliv. ”De er lykkelige uten meg, og jeg er lykkelig uten dem”, sier hun. De snakkes bare en gang i måneden.

Viktigste relasjoner i vennegjengene

Med denne bakgrunnen er det ikke rart at de voksne har så svak posisjon i Skam-karakterenes liv. De representerer en generasjon som på mange måter har sviktet – som har satt sine egne barn i andre rekke. En av de få voksne som blir satt i et litt bedre lys, og som får muligheten til å formidle noen gode råd til blant annet Vilde, er helsesøsteren.

De klart viktigste relasjonene i Skam er i stedet de som finnes i selve vennegjengene. Her er vennskapene både sterke og utholdende. Samtidig finnes det selvsagt noe dypt tragisk i det som skildres.

Tanken er jo likevel at vi skal kunne vende oss til våre foreldre (eller andre voksne) for å få støtte, for å stille våre spørsmål og for å la oss selv utfordres i våre posisjoner.

Når livet faller sammen

Særligt vondt blir det når vi slenges inn i den panikk som oppstår hos Noora når hun mistenker at hun har blitt voldtatt, men ikke har noen i nærheten som hun kan betro seg til (2:8).

Om ikke før, er det jo når livet faller sammen at vi trenger hverandre. Og da ikke bare våre jevnaldrende venner – hvor fine de enn er – men personer med mer livserfaring enn det vi selv har. Om ikke våre foreldre, så kanskje mormor og morfar, eller pastoren eller helsesøster – eller kanskje ungdomslederen?

Vern om familien

Visjonen og bildet som tegnes i Bibelen er det som kan beskrives som et samhold der generasjonene får både møte og utfylle hverandre. Det gamle testamentets profeter ser fram mot en tid da Gud ”skal vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til deres far” (Malaki 4,6).

Dette er en av grunnene til at kirken i alle tider har valgt å verne om familien, og om at vi så langt det er mulig skal forsøke å unngå skilsmisse.

De vanskelige familierelasjonene i Skam er en konkret illustrasjon av de skadene som kan oppstå når kontakten mellom generasjonene ikke fungerer som den skal.