Midt mellom to mildt sagt begivenhetsrike dager befinner anonyme påskeaften seg.

Game over

Påskeaften er en dag som er lite beskrevet i Bibelen. Men vi vet at for disiplene var dette en redselens dag. I Johannesevangeliet kan vi lese at de, av frykt for jødenes ledere, hadde barrikadert seg inne i et lokale.

Jeg tror at disiplene ikke bare var redde, men også utrolig skuffa. Her hadde de forlatt sitt gamle liv med yrker og det hele, og fulgt etter en mann i tre år fordi de trodde at han — på et eller annet vis — var en slags profet, kanskje til og med Messias.

Men nå var Jesus død. Game over. Vi snakkes aldri.

Livet som kristen

Vi som kjenner historien vet jo at denne skuffelsen om kun kort tid vil bli forvandlet til glede. Jesus var ikke død, men som vi bekjenner i den apostoliske trosbekjennelse så “fór han ned til dødsriket”.

Mange har spekulert i hva dette konkret betyr. Men stort sett ender det som sies om Jesu nedfart til dødsriket opp med å bli nettopp dette: spekulasjoner.

Jeg vil derfor heller understreke at påskeaften er en dag som på mange måter beskriver livet som kristen.

Noen ganger virker Gud langt borte.

For selv om det å være kristen innebærer frelse, er det ikke alltid at vi opplever at denne frelsen kommer oss nær. Noen ganger virker Gud langt borte. Det er som om Gud er skjult for oss.

Skuffa på Gud

Det å være kristen innebærer derfor å kjenne på det samme som disiplene kjente på: skuffelse. Det å være kristen er å bli skuffa over at Gud ikke griper inn. Skuffa over at Gud ikke skaper fred i en verden som har gått av hengslene. Skuffa over at Gud tilsynelatende ikke hører våre bønner.

Denne skuffelsen er vi nødt til å ta på alvor. Det er ikke sant at det å være kristen alltid innebærer en glede så stor at du ikke kan annet enn å gaule “Jesus elsker alle barna” av full hals i køen på vei inn til talkshowet på UL. Noen ganger er kristenlivet fylt av frustrasjon, skuffelse og sinne.

Livet med Jesus er aldri håpløst

Et ordtak sier at “så lenge det er liv er det håp”. Men jeg har hørt at det er bedre å snu på det: “Så lenge det er håp, er det liv”. For har du ikke håp om at ting skal bli bedre, ja, da blir livet håpløst.

Heldigvis kan livet for oss som tror på Jesus aldri bli håpløst, enten vi er klar over det eller ei. For selv om livet iblant kan føles som påskeaften føltes for disiplene, så er alt i ferd med å endre seg. Om bare én dag seirer livet over døden. Som i alle episke fortellinger så vinner det gode over det onde.

Og hvis det er sant, hvor mye sannere er det ikke da at også dine skuffelser en dag vil bli som dugg for solen?