Jesus som…flyktningbarn

Den viktigste barnefødselen noensinne, skjedde i en stall i Betlehem. Jesus, Guds enbårne sønn, blir født som et lite menneskebarn. Uten denne fødselen ville vi alle fremdeles vært i mørket. Uten denne fødselen ville vi fremdeles vært «uten håp og uten Gud i verden» (Ef 2, 12). Uten at Jesus hadde blitt menneske kunne ingen sagt at Guds rike var kommet nær. Ingen kunne hatt frimodighet til å kalle Gud «Far», eller ha håp om evig liv. Det var gjennom å bli menneske at han kunne gjøre den gjerning som måtte til for å åpne vår vei inn til Far, nemlig å sone for alle våre synder og betale vår skyld.

«Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset.» (Fil 2, 6-8)

Jesus ga avkall på sitt eget og fornedret seg selv, for oss. Han steg ned fra sin himmelske trone, og kom til jorden for å åpne veien inn til Gud for alle mennesker. Mennesker som spyttet på ham, spottet ham, forfulgte ham, korsfestet ham. Han ble vår bror, og viste oss hva kjærlighet, nåde og sannhet er. Dette er julens store mirakel – at Gud elsket så at han sendte Jesus. Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss. Han ble en av oss.

Flyktningbarnet Jesus

I Bibelen kan vi lese at vi i Jesus har en som kan lide med oss i vår svakhet, fordi han er prøvet i alt (Hebr. 4, 15). Og Jesus var ikke gammel da han fikk sitt første møte verdens ondskap. Like etter han var blitt født ble Jesus et flyktningbarn.

I Matteus 2 leser vi at Josef, Maria og Jesus flyktet til Egypt, ikke lenge etter at Jesus var født. Kong Herodes, som hadde hatt besøk av vismennene, forhørte seg med overprestene og de skriftlærde om denne kongen som var lovet. Svaret han fikk gjorde at han så Jesus som en trussel til tronen. Resultatet ble et grotesk barnemord av alle guttebarn under to år i Betlehemsområdet. Et barnemord som minner om Faraos mord av israelittenes sønner under slavetiden i Egypt (2 Mos). Helt i starten av livet som menneske opplever altså Guds sønn å være flyktningbarn. Familien greier akkurat å flykte til Egypt, der de blir værende helt til kong Herodes dør.

«Egypterne visste det nok ikke. Men dette lille barnet som de to flyktningene hadde med seg, var ikke hvem som helst.»

I Hebreerbrevet står det: «Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det» (Hebr. 13, 2). Egypterne visste det nok ikke. Men dette lille barnet som de to flyktningene hadde med seg, var ikke hvem som helst. Det var ikke bare en engel – det var Gud selv.

Familien måtte flykte fra en konge som tørstet etter blod. Også i dag må tusenvis av familier flykte fra krigsherjede områder. Hvem tar imot dem? Hvem vil hjelpe dem? Bibelen løfter frem det å tjene og hjelpe dem som er i nød som en gudstjeneste. Jesus sier: «Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg» (Matt 25, 40). Dette gjelder våre medmennesker enten de er svake, fattige, syke eller på flukt. Kanskje kan det i dag være lurt å minne seg på at Jesus selv bokstavelig talt var en av disse minste, som trengte et skjulested.