Jesus kom som tjener

Når jeg hører ordet «juleevangelium», går tankene mine som regel rett til Lukas-evangeliet og teksten om krybben, manntallet, englene og Kvirinius.

Slik tror jeg det er for mange.

Dette er likevel ikke det eneste juleevangeliet vi finner i Bibelen – det finnes egentlig ganske mange. Disse tekstene har til felles at de forteller at Jesus ble født – men samtidig vektlegger de litt forskjellige ting.

Sannheten er at Jesu fødsel er den mest absurde begivenheten i verdens historie!

Et eksempel på et annet juleevangelium finner vi i andre kapitlet av Filipperbrevet:

La samme sinnelag være i dere
som også var i Kristus Jesus!

Han var i Guds skikkelse
og så det ikke som et rov
å være Gud lik,
men ga avkall på sitt eget,
tok på seg tjenerskikkelse
og ble mennesker lik.

Da han sto fram som menneske,
fornedret han seg selv
og ble lydig til døden, ja, døden på korset.
Derfor har også Gud
opphøyd ham til det høyeste
og gitt ham navnet over alle navn.

I Jesu navn skal derfor
hvert kne bøye seg,
i himmelen, på jorden og under jorden,
og hver tunge skal bekjenne
at Jesus Kristus er Herre,
til Gud Faders ære! (Fil 2,5-11)

Grunnen til at jeg vil trekke fram den teksten, er at den minner meg på en sannhet jeg fort kan glemme litt, når fokuset på selve julefeiringen kanskje kan ta større plass enn det vi feirer.

Og denne sannheten er at Jesu fødsel er den mest absurde begivenheten i verdens historie!

Overveldende begivenhet

Når Gud blir menneske, er det en så overveldende begivenhet at det deler verdenshistorien i to. Og om ikke det faktum at Gud ble menneske er absurd nok, så forsterkes dette av omstendighetene rundt hendelsen.

For han som mer enn noen fortjener å bli tjent, valgte i stedet å ta på seg en tjenerskikkelse.

Når Gud kommer til oss, ble ting helt annerledes enn vi kunne forventet:

• Vi kunne forventet store orkestre, fanfarer og folkeskarer som kom for å tilbe. I stedet får vi dyrelyder, fødselsskrik og en gjeng med gjetere.
• Vi kunne forventet en mektig hersker som kom ned fra himmelen gjennom skyene på en hvit hest. I stedet ble han født som en hjelpeløs baby.
• Vi kunne, som de vise menn, tenkt at slottet i Jerusalem ville være en passende kulisse. I stedet er det et foringstrau for dyr som blir den første senga til Jesus.

Vårt eget beste – eller andres?

Idylliske julekort har nok en tendens til å tegne et litt mer glamorøst bilde av den første jula enn det kanskje er dekning for.

Nettopp kontrasten mellom hvordan det burde vært og slik det faktisk var, er noe apostelen Paulus tar tak i når han vil si leserne noe i forbindelse med juleevangeliet i Filipperne. Paulus vil si dem at de ikke bare må tenke på sitt eget beste, men også på de andres.

Når vi fristes til kun å bry oss om oss selv og våre egne behov, peker Paulus på Jesus som et forbilde. Som så ofte ellers i Det nye testamentet – når det kommer oppfordringer eller formaninger, handler det om ting Jesus allerede har demonstrert. Han går foran som eksempel og forbilde.

Paulus ber oss ha samme sinnelag som Jesus når det gjelder å sette andre først. Når han som var Gud lik, var villig til å bli som en av oss, og for vår skyld komme som en tjener, da er dette også et sinnelag som kan være i oss – hans etterfølgere.