Etter noen runder på Sagene i septembervarmen finner jeg til slutt Sagene Frivillighetssentral. En eldre dame vanner blomster på inngangspartiet, noen godt voksne menn ler på en benk.

En ung jente, som står i caféen på sentralen kan informere meg om at jeg må over i skoleavdelingen. Senteret er stort og det er mange der – både frivillige og besøkende.

I skoleavdelingen finner jeg Berit Ruud. Den tidligere læreren, som elsker norsk grammatikk og det norske språk. Norsklæreren som hver tirsdag formiddag er frivillig lærer for innvandrere til Norge.

Kø utenfor

Frivillighetssentralen driftes av NLM og har mange tilbud. Blant annet norskkurs. I høst går det seks parallelle kurs, med 14-20 deltakere på hvert.

Det er bare moro

Det stod kø utenfor da påmeldingslistene ble lagt ut for noen uker siden. De fleste av deltakerne er arbeidsinnvandrere, som søker jobb i Norge, men ikke kan språket godt nok – enda.

– De som kommer hit er en fantastisk motivert gruppe. Det kan være dyrt å ta norskkurs, men her betaler de 400 kroner for semesteret og for sine egne bøker. Det er overkommelig. Og når de har fått plass her, er de så positive og jobber hardt. Det er bare moro.

Nyttig og moro

Berit sin glede i arbeidet er lett å se. Hun lyser opp når hun forteller om iveren til deltakerne, om hvor enkelt det er og hvor godt det fungerer.

Jeg skal holde på så lenge helsa holder

– Nå er vi sju damer, som er pensjonister, som underviser her. Det er stabilt og bra. Jeg skal holde på så lenge helsa holder. Dessuten er det veldig kjekt å få bidra med noe som nytter, når en er pensjonist.

Så enkelt – en tavle og er klasserom

Ikke blir Berit lei heller. Hun kunne bli lei da hun jobba i den norske grunnskolen. Da var det mye dokumentering og mange møter. Det slipper hun på frivillighetssentralen.

Berit har også jobbet ti år med kommunale norskkurs i Øygarden. Da hun flyttet til Oslo for fire år siden, meldte hun seg som frivillig i Misjonssalen i Oslo. Og har siden vært med i arbeidet på Sagene.

Det er best om de ikke kan engelsk

– Det gjøres så enkelt og greit her. Jeg trenger bare en tavle. Også er det en fordel å ha et alright lokale. Så er det bare å undervise, da. Det er klart det kan være utfordrende at alle deltakerne har så forskjellige bakgrunnsspråk, men det går greit. Det er best om de ikke kan engelsk, for da kan de ikke ty til det hele tiden.

Helt fantastisk

– Å undervise i norsk gir masse. Det er et utrolig viktig arbeid og det er kjekt å kunne bidra. Det fungerer som god integrering og gir muligheter til mange. Det er helt fantastisk å få være med på.

Det aller kjekkeste med arbeidet er likevel praten, synes Berit. Utveksling av kultur og språk. De som kommer på kursene er interessert i å bli kjent med folk og vil gjerne praktisere norsken sin.

Og det får de mulighet til når Berit og de andre damene trofast stiller opp.