I Heard the Bells on Christmas Day
Selv om julen ikke alltid er fin, gir budskapet håp om noe bedre - for Guds frelsesplan er fullført.
22. desember 2020
The most wonderful time of the year, strålende jul – beskrivelsene av jula i julesanfene er som oftest som disse. Men jula føles ikke alltid like strålende.
For mange er juledagene noen av de aller vanskeligste i løpet av året. Kanskje er de ekstra vanskelige fordi man gjerne ønsker å være glad, og det forventes at alle skal være glade.
«I heard the bells on christmas day» skildrer en håpløshet, og at julen kan være vanskelig.
En fallen verden
Sangen er basert på et dikt skrevet under den amerikanske borgerkrigen på 1800-tallet, av en som het Henry Longfellow. Historien hans er ganske trist. Han har akkurat mistet kona, og sønnen har dratt i krigen. Så hører han kirkeklokkene ringe julen inn, han kjenner ikke akkurat på julegleden.
Kanskje kjenner du deg litt igjen i Longfellow. Verden er også i dag et tøft sted, og noen ganger er vårt eget sinn og hode det aller tøffeste stedet å være. Jula er ikke bare kos, den kan også være vond og trist. Full av savn etter noen som du har mistet, eller en høytid som forsterker familieproblemer eller psykisk sykdom. Det er lov å kjenne på disse følelsene, det er lov å ikke digge jula.
Kanskje passer denne sangen litt ekstra godt etter et år som dette.
Fortsatt håp
Men det er håp. Ikke bare fordi freden, eller vaksinen, kan komme en gang i fremtiden – men fordi Gud fortsatt er tilstede i verden. Som teksten sier; han er ikke død, han sover ikke.
Selv om ikke alt vil bli perfekt i denne verden, har Gud en plan, en plan han allerede har gjennomført, som sikrer at alt en dag skal bli helt og vakkert igjen. Rettferdigheten skal komme, kjærligheten skal vinne over alt som er vondt. Denne planen ble satt ut i live, bokstavlig talt, den første julekvelden og fullført på korset. Det kan klokkene som ringer julen inn, også i år, minne oss om.
Julen er ikke alltid fin, den kan være hard og vanskelig. Men julens budskap gir fortsatt håp, for det peker mot korset og forteller oss at alt er fullført – en dag skal faktisk alt bli bra.
