Hvem er Gud, og hvordan er Gud?

Hvem er Gud, og hvordan er Gud? Dette er spørsmål som er vanskelige å besvare. Helt umulig å svare helt fullstendig på, for vi har ikke fysisk mulighet til å forstå det fullt ut. Det vi derimot kan gjøre er å skape en forståelse av hvem Gud er ut fra det som står i Bibelen.

«Gud er alltid én og tre, samtidig.»

Noen ganger omtales Gud som én, av og til som to, og av og til som tre: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd – det vi kaller treenigheten. Gud er alltid én og tre, samtidig. Han er udelelig, Gud er én i sitt vesen – altså i hvordan han er – med én bevissthet, ett subjekt. Samtidig er han tre personer – tre selvstendige individer som forholder seg til de andre i et fellesskap.

Dette er jo forvirrende, men slik er det altså. Slik forklares det av den Athanasianske trosbekjennelsen: “Slik er Faderen Gud, Sønnen Gud, Den Hellige Ånd Gud, og likevel er det ikke tre guder, men en Gud. Slik er Faderen Herre, Sønnen Herre, Den Hellige Ånd Herre, og likevel er det ikke tre herrer, men en Herre. For likesom den kristelige sannhet tvinger oss til å bekjenne hver person for seg som Gud og Herre, slik forbyr den kristne tro oss å si at det er tre guder eller tre herrer.” Selv om det ikke er mulig å forstå dette rent logisk, er det mulig å erkjenne at det er slik det er, selv om vi ikke forstår det.

Gud er forskjellig fra alt vi kjenner til

Ettersom Gud er forskjellig fra alt annet vi kjenner til, er det ikke så lett å beskrive ham. Det finnes jo bare én Gud – én som er slik, derfor er det ikke mulig å finne de perfekte referansene fra vårt dagligliv. I forsøket på å beskrive Gud havner man fort i to kategorier: Enten ved å snakke billedlig, eller ved å snakke om hva Gud ikke er.

«Det blir fort en litt for simpel beskrivelse av Gud.»

Mennesket er skapt i Guds bilde, så det er til en viss grad mulig å beskrive ham med ord vi bruker om mennesker. Det er f.eks. bare Gud som er allmektig, allestedsnærværende, allvitende, god eller kjærlig i absolutt forstand. Faren ved å bruke slike ord er at vi ikke legger like mye dybde i disse ordene som trengs for å gi en karakteristikk av Gud. Det blir fort en litt for simpel beskrivelse av Gud. Den andre måten, å beskrive Gud ved hjelp av negasjoner (hva Gud ikke er), kan være nyttig, men hvis man kun forstår Gud på en slik måte, hjelper det oss ikke så mye i å forstå mer av Gud (For eksempel kan man si at Gud er u-endelig – altså ikke begrenset av tid og rom.).

Gud er i utgangspunktet skjult for oss, han kan kun erkjennes dersom han selv gir seg til kjenne. Det betyr ikke at han er langt borte, for han er alltid nær, men også alltid skjult. Han er utenfor vår rekkevidde i forhold til hva vi kan forstå med bakgrunn i våre menneskelige forutsetninger og muligheter, altså det som vi kan se i verden rundt oss. Likevel får vi tro det Bibelen lærer oss om Gud, og forstå det som best vi kan.