Én ting er hva vi sier om Jesus – men en annen er hva han sier om seg selv. Helst skal disse to sammenfalle fullstendig, men det er nok ikke alltid tilfelle. La oss dykke inn i evangeliene og se hvem Jesus sier at han er.

Vitner om seg selv

Jesus sa en gang at jeg er verdens lys (Johannes 8,12). Fariseerne, en gruppe med strengt religiøse jøder, påsto da at han vitnet i egen sak. Tanken deres var at det ikke har noe å si hva Jesus sier om seg selv; han er inhabil. Se for deg at en tyv hadde sagt under rettsaken sin at han ikke var en tyv. Da hadde nok ikke mange stolt mye på ham.

Og Jesus hadde til og med sagt det selv ved en tidligere anledning:

Dersom jeg vitner om meg selv, er mitt vitneutsagn ikke gyldig. (Johannes 5,31)

Men denne gangen svarer Jesus med noe som virker til å motstride hans forrige utsagn:

Jesus svarte: «Selv om jeg vitner i egen sak, er mitt vitneutsagn gyldig. (Johannes 8,14)

Poenget her er at Jesus ikke er alene som vitne, uansett. Døperen Johannes vitnet om Jesus, Far gjør det – og snart skal Den hellige ånd gjøre det. Som Moseloven sier: etter to eller tre vitners utsagn skal saken stå fast. (5. Mosebok 19,15)

Dermed kan vi slå fast at det har en betydning hva Jesus sier om seg selv – men hva sier han?

Menneskesønnen

Når vi leser Bibelen i dag, og vet hva som hendte med Jesus, kan det virke rart at disiplene ikke forsto hva som Jesus skulle utsettes for. Jesus sier jo rett ut dette:

«Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og den tredje dagen skal han reises opp.» (Lukas 9,22)

Uttrykket Menneskesønnen bruker Jesus om seg selv. Det er faktisk det han bruker aller mest. Men hva Jesus mente, var rett og slett skjult for disiplene (Lukas 18,34).

Senere ble deres øyne åpnet, og disippelen Johannes skrev dette:

Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham. (1. Johannes 4,9)

Guds sønn

Jesus var denne Sønnen. Guds sønn. Det er viktig å presisere at han ikke bare er Guds sønn, på samme måte som vi nå kan kalle oss Guds barn. Han er Gud selv, og bruker det samme navnet om seg selv som Gud gjør: Jeg er.

Da sa Jesus til dem: «Når dere har løftet Menneskesønnen opp, skal dere forstå at Jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men sier det som Far har lært meg. (Johannes 8,28)

Med andre ord er ikke Jesus bare en tilfeldig «sønn» som Gud ofrer. Jesus er Gud, og har vært det fra begynnelsen (Johannes 1,1).  Gud ofrer seg selv.

Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far.» (Johannes 10,18)

Han ga sitt liv, slik at vi kunne få liv ved ham.

Spørsmålet blir så hva vårt svar blir, når Jesus spør:

«Og dere», spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» (Matteus 16,15)