Frelst av nåde

«For av nåde er dere frelst, ved tro.
Og dette er ikke av dere selv,
det er Guds gave.»
(Efeserene 2,8)

«Forventinger». Hva tenker du på når du hører det ordet? Jeg har ofte forventinger. Hvis jeg skal på en konsert så har jeg en forventing om at artisten skal gjøre en god konsert. Hvis jeg skal samarbeide med noen, så har jeg forventninger om at de andre gjør sin del av jobben. Og hvis jeg selv skal ha en eksamen, så har jeg forventninger til hvordan det skal gå.

I vår verden lever vi hele tiden med forventninger til hverandre og til oss selv. Forventninger kan skape mening, motivasjon, høyere prestasjon og spenning. Men jeg tror også at forventninger kan skape en følelse av å ikke nå helt opp. Jeg tror ikke noen av oss er supermennesker, som klarer å leve helt og fullt opp til alle forventningene vi møter.

Det høres kanskje litt egoistisk ut, men jeg liker å få gaver.

Det er derfor jeg liker dette verset så godt. I dette verset forklarer Paulus tydelig at frelse ikke er noe vi mennesker selv kan gjøre. Frelse er ikke noe vi får fordi vi har gjort det som forventes av oss. Gud sier at om vi tror på Han, da vil han GI oss frelsen. Det handler ikke om hva vi gjør eller presterer, hvordan vi ser ut eller hvilke interesser vi har.

På grunn av dette kan vi få slappe av når vi føler at vi ikke når opp til forventningene rundt oss. Vi har jo uansett det viktigste i boks. Vi har fått frelse, bare fordi vi tror på Gud.

Det høres kanskje litt egoistisk ut, men jeg liker å få gaver. Tenk at noen vil bruke tid og penger på å gi meg noe, uten at jeg har gjort noe for det. Det gjør meg virkelig takknemmelig og glad. Kanskje er det derfor jeg liker dette verset så godt, og kanskje er det den samme følelsen Gud ønsker å gi meg når jeg leser dette verset. Han vil gi meg en gave. Ikke fordi jeg har gjort noe, men bare fordi jeg er den jeg er.