De ti bud – Det «glemte» budet

Hjemme hos mamma og pappa henger et bilde av en engel over senga mi. Den skal minne meg om at Gud passer på meg. I huset er det også mange krusifikser og malerier som skal forestille Jesus. Det er flotte påminnelser om hva Han har gjort for meg. Men det er ikke engelen på bildet over senga mi som beskytter meg. Det er ikke Jesus-bildet på veggen som har frelst meg. Bildet er ikke Gud. Det kan høres selvsagt ut, men det er det ikke.

Du skal ikke lage deg gudebilder, ingen etterligning av noe som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg lokke til å dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud (2 Mos 20, 4-5a)

I våre ti bud er dette regnet som del av 1. bud, siden det også har med avgudsdyrkelse å gjøre. Men selv om en kanskje ikke tenker over det, er dette budet minst like aktuelt rundt om i verden i dag. For meg er statuer, malerier eller tegninger av Jesus eller engler fine påminnelser om evangeliet. Om at Gud er nær, at Han bryr seg om meg og er med meg. På samme måte minner statuer og bilder av troshelter meg på mennesker jeg kan se opp til og lære av. Men i Sør-Amerika fikk jeg se at disse tingene også kan være noe helt annet.

Jesus i Juliaca

I flere byer i Sør-Amerika er det store, hvite Jesus-statuer. En av byene er Juliaca i Peru. Da jeg var oppe ved denne statuen ble jeg fortalt hvordan det var. For de aller fleste av innbyggerne i byen var ikke denne statuen bare en statue. Det var faktisk den eneste Jesus de kjente – og han stod der oppe og beskyttet byen. Men bak statuen, der han “ikke kunne se”, så vi mange offerhauger, der de ofret til Moder Jord. I store deler av Sør-Amerika har katolsk kristendom blandet seg med den gamle folkereligionen.

Jesus har blitt enda en gud de må ofre til for å få lykke i året som kommer. De har hørt om Maria, mange kirkehistoriske personer og Jesus. Men de kjenner ham ikke. I Juliaca har de gjort statuen av Jesus til den Jesus de tilber. Jeg hadde syntes det var så flott å se denne store Jesus-statuen rage over byen. For meg var det jo bare en statue som minnet meg på hva Jesus har gjort for meg. En statue som gav uttrykk for at her bodde det kristne.

Ikke tilbe en etterligning

Plutselig syntes jeg ikke det var så flott lenger. For statuen var ikke lenger en vakker påminnelse om evangeliet og budskapet om Ham som gav sitt liv for å kjøpe oss fri. I stedet var denne Jesusen blitt en avgud! Et gudebilde som i stedet for å minne om frihetens evangelium ble en statue som holdt folk fanget i gammel avgudsdyrkelse. Dette fikk jeg se flere eksempel på i Sør-Amerika. Jeg fikk se mennesker tilbe og sette sin lit til statuer av Jesus, Maria og helgener. Jeg så mennesker tilbe en etterligning.

Jeg synes fortsatt bildet av engelen over senga mi er fint. Jeg synes fortsatt bilder av Jesus er flotte påminnelser. Men når de blir noe mer, når de blir guddommeliggjort, har bildene av Jesus eller andre blitt en avgud. Paradoksalt nok. Når man tilber en statue, en etterligning, en død ting, er det en avgud. Selv om det er Jesus det skal forestille.