De ti bud – Det fjerde budet

Du skal hedre din far og din mor, så det kan gå deg godt, og du kan leve lenge i landet (Ef 6:2-3). Slik lyder det fjerde budet.

Å hedre er å vise et menneske ære og respekt. Men det fjerde budet innebærer mer. Å hedre er her å anerkjenne den høye posisjonen som far og mor har i forholdet til meg. Det dreier seg om «min» far og «min» mor. Den posisjonen de har overfor meg, er gitt dem av Gud.

• Han brukte dem da han skulle skape meg. Uten dem hadde ikke jeg vært meg! Det skal jeg akte dem høyt for.
• Han ga dem et særlig ansvar for å ta seg av og verne meg de første årene av livet. Det skal jeg takke dem for.
• Han utfordret dem til oppfostre meg og gi meg moralske holdepunkt. Det skal jeg lyde dem for (i barneårene) og ære dem for (også senere i livet).

Luther forklarer budet slik:

«Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke forakter eller sårer våre foreldre eller andre Gud har satt over oss, men tjener og lyder dem, elsker og akter dem.»

Respekt og kjærlighet

Forholdet foreldre – barn er en skaperordning. Den er gitt av Gud og er derfor til det beste for oss. Gjennom det 4. budet ønsker Gud å verne om denne ordningen. Uenighet og åpen diskusjon mellom barn og foreldre kan være sunt og strider ikke mot budet. Men hvis barna viser dem forakt, er ulydige og bevisst sårer mor og far, sårer de Gud selv.

Vi ser også at de to, far og mor, settes på samme nivå. (Rekkefølgen i 3. Mos 19:3 er mor og far.) De hadde forskjellige roller da vi kom til verden, og de har hver sin ‘plass’ i familien. Men respekten og kjærligheten fra barnas side skal gjelde begge uten forskjell.

Omsorg, frihet, grenser

Etter at apostelen Paulus hadde sitert det fjerde budet, føyde han til en oppfordring også til foreldrene: «… vekk ikke sinne og trass hos barna deres, men gi dem omsorg, så de får en oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje» (Ef 6:2). Foreldre skal ta hensyn til barnas utviklingstrinn, vise dem trygg omsorg, gi dem frihet til å prøve ‘sine egne vinger’ – og sette grenser for dem.

Budet sikter også til voksne barn og deres ansvar for gamle foreldre. Kravet om lydighet og underordning er de løst fra. Men sosiale ordninger for eldre kan ikke erstatte nærhet og omtanke fra barna. Mange gamle sliter med et lavt selvbilde. De kjenner hvor godt det er når barn, svigerbarn og barnebarn husker på dem, viser dem oppmerksomhet og støtter dem i sykdom og alderdom.

(Det er ikke her plass for å ta opp andre spørsmål knyttet til barn med foresatte som ikke er deres biologiske foreldre.)