De ti bud – Det andre budet

Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn. Slik lyder det andre budet. Da jeg var liten kalte vi bare dette for bannebudet, noe som jeg egentlig fortsatt gjør av og til. Det er i alle fall i nærheten av en beskrivelse av hva budet betyr. Selv om budet egentlig omfatter mer enn bare banning.

Gammel vane…

Banning er en vane det kan være veldig vanskelig å bli kvitt. Tro meg, jeg vet det. Jeg greide ikke slutte med det før jeg var begynt på videregående – og da hadde jeg forsøkt å slutte siden jeg gikk i 8. klasse. Bannordene satt løst hos meg på ungdomsskolen, men jeg hørte selv hvor stygt det var rett etter at jeg hadde sagt det. Jeg satt ofte med en ekkel smak i munnen etter mine egne ord. Likevel greide jeg altså ikke å slutte med banningen før jeg begynte på Vestborg.

At banning ikke er særlig pent trenger man absolutt ikke være kristen for å forstå. Likevel bør vi som er kristne være ekstra bevisst på det. Hvorfor misbruker vi, som tror på ham og følger ham, hans navn? Dersom dette er et problem for deg, som det var for meg, anbefaler jeg at du får en annen person som du stoler på, til å ansvarliggjøre deg på det. Ta opp kampen!

I nød, i bønn, i lovprisning, i takk

Budet handler ikke bare om banning. Det handler om alt misbruk av Guds navn. Luther forklarer budet slik: «Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke bruker hans navn til å banne, sverge, gjøre trolldom, lyve eller bedra – men kaller på Gud i all nød, ber, lovpriser og takker.»
Hva vi sier bør samsvare med hvem vi tror på, hvem vi følger. Gud har skapt oss, Gud har frelst oss. Og dette gjorde han ikke for at vi skulle bruke munnen han har gitt oss til å rope navnet hans som et skjellsord eller kraftuttrykk. Han gjorde det ikke for at vi skulle bruke navnet hans som en trylleformel, eller for å lyve, eller for å få makt over andre mennesker.

I Luthers forklaring ser vi at budet omfatter mer enn banning. Men Luther skriver også noe om hvordan vi skal bruke Guds navn. Vi skal, og kan, påkalle ham fordi vi er Guds barn! Han vil at vi skal komme til ham i alt vi går gjennom. Guds navn passer seg ikke som kraftuttrykk. For han er vår Gud, han er vår Frelser. Han er vår Far.

«La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte. Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham.» (Kol 3, 16-17)