Løftesønnen
I første del av adventsserien skriver Egil Sjaastad om hvilken Messias jødene ventet på gjennom Jesajas Messiasprofetier.
Det gamle testamente peker fram mot Det nye testamente. Mest typisk er løftene om en konge som skal komme i Davids slekt. Men denne kongen og hans kongedømme sprenger fullstendig rammene for et vanlig jordisk kongedømme.
I Jesu samtid brukte de betegnelsen Messias om ham. Messias betyr «den salvede».
Profetene Jesaja er den som gir oss de tydeligste og sterkeste utblikkene mot Jesus. Messias-profetiene hans er skissetegninger – tegnet 700 år på forhånd.
Her kommer sju av Jesajas profetier:
1. Jesaja 7,14
Først betoner han denne kongesønnens helt særegne tilblivelse: «Se, jomfruen skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanu-El» (Jes 7,14).
Matteus siterer dette når han omtaler det som skjedde i Betlehem, som en «jomfrufødsel». Maria hadde ikke ligget med noen mann da hun ble med barn.
2. Jesaja 9,6
Messias er, ifølge Jesaja, «barnet med de store titlene». «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og han skal få navnet Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste» (Jes 9,6) Navnet «Immanuel» («Gud med oss») i Jes 7,14 bekreftes her med sterke utsagn om at Jesus er guddommelig.
3. Jesaja 11,1
Han skulle skyte fram fra samme «stubbe» som David. Davids far var Isai: «Men en kvist skal skyte fram av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt» (Jes 11,1). Derfor skulle han også bli født i Betlehem (jf. Mika 5,1). Betlehem var Davids by.
4. Jesaja 42,1 og 3
Senere skisserer profeten nye trekk ved Messias. Han skal utrustes på en særegen måte av Guds Ånd: «Jeg legger min Ånd på ham, … Det knekkede rør skal han ikke knuse, og den rykende veke skal han ikke slokke» (Jes 42,1 og 3).
Det var dette som skjedde ved Jesu dåp i Jordan (Matt 3,13–17). Fra da av begynte han sin gjerning blant sårbare og syndige mennesker; «knekkede rør» og «rykende veker».
5. Jesaja 50,6
Han skulle bli en «lidende tjener». Jesaja forteller hvordan denne tjeneren skildrer den grusomme behandlingen han får: «Min rygg bød jeg fram til dem som slo, og mine kinner til dem som rykket meg i skjegget …» (Jes 50,6).
Profeten beskriver faktisk Jesu lidelseshistorie.
6. Jesaja 53,4-5
Jes 53,4–5 er høydepunktet i alle Messiasprofetier: «Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred …»
Barnet som skulle fødes av en jomfru og bære så store titler, var altså tiltenkt rollen som syndebærer. Han skulle åpne adgangen til Gud for oss.
7. Jesaja 52,13
Profeten så også den høye posisjonen Messias skulle få: «Se, min tjener skal gå fram med visdom. Han skal bli oppløftet og opphøyet og være meget høy» (Jes 52,13).
I NT ser vi hvordan dette ble virkelighet. Trosbekjennelsen sammenfatter det slik: «… sto opp fra de døde tredje dag, for opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd …»
Nettopp! Jesus er «oppløftet, opphøyet og meget høy»!
…
Takk, Jesaja, for skissetegningen din!