3 favoritthistorier fra Bibelen

Det er mange historier i Bibelen. Noen av dem er kjente og andre er mindre kjente. Men de forteller alle noe om Guds handlinger her i verden, og viser oss noe om hvem han er, og hva han gjør og har gjort. Her har iTro-redaksjonen valgt ut én av sine favorittfortellinger hver.

John Olav – Gud brukte Moses

En av mine favoritthistorier i Bibelen er historien om Moses (2 Mosebok). En mann som gikk fra å være av høy rang i oppveksten, til å bli en av de med lavest rang i samfunnet. Han ble en gjeter, en mann uten status og uten spesielle lederegenskaper, og Gud kalte ham til å lede Israelsfolket ut av Egypt – utfri én million mennesker fra et 400 år langt slaveri.

Historien sier noe om Guds allmakt, at Gud hørte sukkene til Israelsfolket som var slaver – han hadde ikke glemt dem. På samme måte har ikke Gud glemt oss – på samme måte møter han oss der vi er, uavhengig av var sosiale status og hvordan vi selv føler oss – på samme måte kan Gud bruke meg, uavhengig av hvordan jeg selv vurderer mine egenskaper.

 

Kristin – Daniel 3

For tiden er historien om Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego i Daniel 3 min favoritt. De tre vennene var dedikerte følgere av Gud og ikke villige til la seg bli presset til noe annet. De var flinke menn, som hadde stor tillit hos Kong Nebukadnesar. Da andre rundt dem ble sjalu og snudde kongen mot dem, valgte de å bli trofaste hos Gud, fremfor å beholde sin posisjon og status på jorda.

Det krever mot og kjærlighet for å klare å stå på sitt i en sånn situasjon. De var jo tross alt vanlige folk, som helt sikkert likte rikdommen og livet ved hoffet. De fortsatte å be og prise Gud, selv om de ikke hadde lov. De tre vennene holdt sammen og var villige til å dø for sin tro.

Gud viste at han var trofast og tok vare på dem ved å sende en engel til dem, da de ble kastet i ovnen. Det som så ut til å gå skrekkelig galt for de tre, ble snudd til at kongen befalte alle å tro på denne reddende guden. Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego viste at man kan gjøre en stor og viktig jobb i samfunnet, og fremdeles tjene en trofast Gud.

Nils Kåre – Øynene som ble åpnet

 

I 2 Kong 6,8-23 leser vi om Elisja som var profet i en tid mens Israel lå i krig med arameerne. Og ved en anledning hadde den arameiske hæren klart å omringe byen Elisja og tjenestegutten hans var i.

 

Da de stod opp morgenen etter, og denne tjenestegutten så hæren som hadde omringet dem, ble han helt fra seg, og ante ikke hva han skulle gjøre. Han så håpløsheten og hjelpeløsheten i situasjonen han var i, fanget av fiender på alle kanter. Da sa Elisja noe som må ha virket rart for ham: «Vær ikke redd! Det er flere som er med oss enn med dem.»

Hadde jeg vært denne tjenestegutten, så ville jeg kanskje sagt til Elisja: «Du, det er veldig flott med den positiviteten og optimismen din og sånn, men helt ærlig: Vi er to og de er en hær. De er faktisk kjempemange flere enn oss!»

 

Men Elisja ba og sa: «Herre, lukk opp guttens øyne så han kan se!» Og Gud åpnet guttens øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av ildhester og ildvogner rundt omkring Elisja. «Det er flere som er med oss enn med dem». Sammen med Gud var de i stort flertall.

 

Ser vi denne situasjonen fra et menneskelig perspektiv ser det håpløst ut. Men ser vi den fra Guds perspektiv blir styrkeforholdet fort et ganske annet. Og det tror jeg gjelder en del flere situasjoner enn bare akkurat denne.