Stangfiske blant mahoufolket

Vi har de siste årene hørt mye om muslimmisjon i Nord-Afrika og i Sentral-Asia. Her er NLM relativt ferske aktører, men i Elfenbenskysten har misjonærer nå arbeidet 30 år blant muslimer.

 År: 1984. Sted: Stråhytte

Johannes, Dag og Osvald ber sammen i stummende mørke i landsbyen Ouaninou, nordvest i Elfenbenskysten. De har fått bo midlertidig i en hytte med stråtak mens de venter på at to leiligheter klargjøres. Her venter for de to barnefamiliene Redse og Skinlo en tilværelse uten innlagt strøm og med nærmeste større sykehus milevis unna på humpete grusveier.

Det var drevet misjon i området i 20 år og én person fra det muslimske mahoufolket var blitt døpt. Det var ingen tvil om at man gikk for stangfiske når nettopp denne folkegruppen ble valgt som målgruppe.

 År: 1987. Sted: Koonan

Familien Skinlo har flyttet til Koonan for å drive arbeidet der. De får døpe kona til underprefekten, madame Thérèse. Hun bli pådriver for bygging av kirke som står klar akkurat tidsnok til dåpen året etter av barna hennes. Den spedalske Boulama Bamba ble samtidig første mahou som blir døpt. Evangeliseringsarbeidet går sakte men sikkert framover til tross for at mahouene har mye å tape hvis de velger bort islam. Familien kan fryse de ut og da mister man både sosialt og økonomisk sikkerhetsnett.

I 1987 starter også misjonærene et fjernadopsjons-prosjekt som støttet 40 barn med skolegang. Tolv år senere var tallet 140. I 2014 forteller en funksjonær på rådhuset at det var misjonærene som fikk han inn på en skole. Uten den hjelpen hadde han neppe kunne drømme om en slik betydningsfull post.

År: 1998. Sted: Ouaninou.

Den nye kirka i Ouaninou blir tatt i bruk. Det er 250 plasser som dessverre sjelden har vært fylt opp. To år før ble 27 døpt gjennom misjonens arbeid, men tiden var også preget av strid innad blant de kristne. Samtidig var arbeidet stort og levende og i 1998 var det 60-70 barn som deltok på barneleir som ble arrangert i Koonan. Landsbyutviklingsprosjektet har siden 1991 hjulpet mennesker i over 20 landsbyer til å drive hjelp til selvhjelp.

Misjonærene så nok for seg at gjennombruddet for arbeidet var nært.

År 2002. Sted: Touba.

Misjonærene trodde at det nå skulle bli arbeidsro etter flere år med ran, bilkidnappinger og trusler. Det er da beskjeden kommer om et forsøk på statskupp i Abidjan. 27. september får misjonærene beskjed om harde kamper 16 mil nord for Touba, og ambassaden gir klar beskjed om at man må forlate byen i løpet av dagen.

To år senere blir misjonærene igjen evakuert. Denne gang fra Abidjan med militær eskorte mens ungdomsledere står på den nasjonale fotballstadionen og oppfordrer titusener til å jage og ta franskmenn og hvite.

Det skulle ta nesten ti år før misjonærer igjen flyttet tilbake til Touba-regionen.

År 2014. Sted: Ouaninou.

En fullsatt kirke feirer 30-årsjubileumet til NLM i Elfenbenskysten. Kirkene har selv stått for organiseringen og en okse ble slaktet dagen før til festmat.

Det er drøyt to år siden de første misjonærene var tilbake i Ouaninou. Kirken var preget av de politiske krisene og krigen – det skapte ekstra press på og forfølgelse av de kristne. Mange forlot menighetene. Men kirkene har overlevd og styres i dag av lokale pastorer.

Misjonen driver et stort bistandsprosjekt i Abidjan og evangeliet går via radiobølger i det eneste radioprogrammet på mahou-språket. Den gamle misjonsstasjonen i Ouaninou er nå bibelsenter og flere hundre samles på forskjellige leirer og seminarer i løpet av året.

Vi venter likevel fremdeles på det store gjennombruddet for evangeliet blant mahoufolket, men dette er jo også muslimmisjon: Stangfiske.