Søndagsskole på fremmed språk
Under overvåking fra 40 barneøyne skal en fersk misjonær levendegjøre Jesu mirakler. På fransk.
Siembra
Siembraer NLM Ung sitt misjonsprosjekt for ungdom. I 2012/13 skal vi i Siembra samle inn penger til Vest-Afrika, nærmere bestemt til arbeidet NLM driveri Mali og Elfenbenskysten.
Du kan foreksempel bli med på Siembra-prosjektet somfast giver.
Anders Artmark Aanensen er misjonær i Abidjan, Elfenbenskysten.
Den lille kirken NLM støtter i bydelen Yopougon holder til i et rom hvor grå murpuss dominerer. Selv om lovsangen blir ledsaget av trommer og dans, er det enda mer livlig ute på trappen.
En åpen dør skiller til søndagsskolen. Det er ingen ideel situasjon, og kirken er på jakt etter et sted for barna. 15-20 barn mellom to og ti år er ikke alltid like tyste. Likevel er menigheten tålmodige med den nyoppstartede søndagsskolen, og talerne må bare heve stemmen litt.
Han stiller seg ved tavla, men han har ikke anelse om hvordan tegne en båt
Denne søndagen skal jeg ha andakt på søndagsskolen. Det er to fantastiske historier om da Jesus gikk på vannet (Matt 14,22-33) og om datteren til Jairus (Mark 5,22-24; 35-43).
Men hvordan skal jeg levendegjøre det for barneflokken? Både jeg og antakelig også flere av barna har en noe begrenset fransk. Derimot har jeg en tavle, og kanskje det er en god idé hvis barna tegner kulisser til historiene.
– Kan noen tegne?
– Ja!
– Er det noen som kan tegne en båt?
Jeg velger ut en gutt. Han stiller seg ved tavla, men han har ikke anelse om hvordan tegne en båt. Jeg må tegne selv: Båten med disiplene. Sjøen blir fylt av bølger mens jeg forteller.
Barna følger med til Jesus og ser hvordan han vekker barnet opp fra de døde
Interessen fra tilhørerne er laber. Ingen virker å ha særlig forståelse for disiplenes redsel, og bare et par av barna hever blikket når Jesus går på vannet. Jo mer jeg strever, jo mer stotrete blir fransken. Historien blir kortere enn Bibelens versjon, mens noen barn småslåss.
Likevel fortsetter jeg med historien om Jairus sin datter. En av de eldste jentene kan hjelpe meg å tegne senga, datteren og foreldrene. Mens jeg forteller om den lille syke jenta, og de fortvilede foreldrene, så øker oppmerksomheten til barna. Dette er en historie de forstår. Barna følger med til Jesus og ser hvordan han vekker barnet opp fra de døde.
Sykdom er en velkjent gjest i de fattige delene av Abidjan
Jeg forteller om hvordan alle mennesker er døde, men at Jesus kan gi dem et evig liv. Og barna lytter.
Jeg får en leksei kontekstualisering. Selv om Abidjan ligger i en lagune, har nok veldig få av disse fattige barna sett en båt på nært hold. Langt mindre vet de hva det vil si å være i båt i storm. Historier om syke barn og desperate foreldre kan de lettere leve seg inn i. Sykdom er en velkjent gjest i de fattige delene av Abidjan.
Slik kan jeg med min stotrete fransk fortelle dem om en Jesus som har makt over døden til en barneflokk hvor få har kristne foreldre.
Foto: Elisabeth Lillebø Sæth