Misjon og bistand

Misjon og bistand

Jeg tror ikke jeg kan utelukke Raytu likevel. Hvis det er dit Gud en dag vil kalle meg, så tror jeg at jeg må svare: Se, her er jeg, send meg

Siembra

Margunn Østebø er på tur til Etiopia for å se på misjonsarbeidet NLM ung er med og støtter der, gjennomSiembra-prosjektet 2013/14.

Siembraer NLM Ung sitt misjonsprosjekt for ungdom. I 2013/14 skal vi i Siembra samle inn penger til prosjekter i Etiopia.Er du ikkefast giver i Siembraennå? Du kanbli det her!

De spør om jeg kunne tenke meg å dra til Raytu som misjonær en dag. Til byen i «bushen». Jeg sier at i utgangspunktet er svaret nei. Her driver utsendingene våre i teorien bare med bistand. Jeg har jo lyst til å fortelle mennesker om Jesus.

Misjon og bistand  henger tett sammen. Jesus ba oss om å forkynne evangeliet, men også om å helbrede syke og ta oss av farløse og enker.

NLM ønsker å gå til de unådde med evangeliet

«Det dere gjorde  mot en av disse mine minste, det har dere gjort mot meg,» sa han. Jesus kaller oss til å gjøre kjærlighetshandlinger. Og samtidig; kjærlighetshandlinger alene gir ikke evig liv, dersom vi ikke forkynner evangeliet. Dette er et dilemma for de som er fulltidsansatt i et bistandsarbeid, men som først og fremst ønsker at mennesker skal bli kjent med Jesus.

NLM ønsker å gå til de unådde med evangeliet. Til de som ennå ikke har fått sjansen til å bli kjent med ham. Men mange av de unådde folkeslagene i verden bor i såkalt «lukkede» land. Land som er stengt for misjonærer. Likevel finnes det måter å komme i kontakt med menneskene i disse landene på.

Som engelsklærere, leger, sykepleiere, jordmødre, ingeniører, økonomer og administratorer kan vi komme å tilby en hjelpende hånd. Vi kan hjelpe med å bygge vannbrønner, spre kunnskap om helse og hygiene, eller hjelpe folk med å få opp egne helseprosjekter. Så kommer utfordringen. Hvordan skal vi få gitt dem Jesus?

Jeg tror ikke jeg kan utelukke Raytu likevel

Jeg tror det  handler om relasjoner. Og tid. Å vinne menneskers tillit og å gjøre dem til disipler tar tid. Gjennom å bli kjent med kolleger, naboer og innbyggerne generelt i Raytu eller i andre lukkede land, kan vi slippe inn i livene deres og la dem få ta del i vårt. Vi kan spørre hvordan de har det, og lytte når de forteller.

Vi kan velge å komme nær og tørre å elske mennesker, før vi vet om de kommer til å ta imot Jesus og budskapet vårt. I et forhold bygget på gjensidig tillit og respekt tror jeg at vi kan få dele hva vi tror på, uten at de trenger å føle seg truet eller tvunget til å begynne å tro på det samme.

Vi vet at  evangeliet er Guds kraft til frelse, så det er jo et budskap det er verdt å bruke tid på å få delt med flere. Gjennom at vi får tillit, slik at mennesker faktisk vil lytte når vi forteller, kan vi gi dem det som faktisk gir evig liv. Jesus.

Jeg tror ikke jeg kan utelukke Raytu likevel. Hvis det er dit Gud en dag vil kalle meg, så tror jeg at jeg må svare: Se, her er jeg, send meg.

Foto: