Historiene du aldri får høre

At Siembra har valgt Vest-Afrika som sitt prosjekt for 2012 er rett og slett stas. Ikke bare fordi misjonsarbeid er avhengig av penger, men først og fremst fordi vi elsker oppmerksomhet. Oppmerksomhet om at misjonsbefalingen er aktuell i Mali i dag, og at du skal elske din neste også fra Elfenbenskysten.

Nye historier vi gjerne skulle vært foruten er i ferd med å skapes

Derfor vil vi  gjerne fortelle alle historiene. Slike som om familier som opplever at Gud er med dem når de rømmer mil etter mil for sine liv, mens skuddene lyder både i det fjerne og så alt for nærme. Historiene er mange og gripende i Elfenbenskysten, som de siste årene har vært preget av blodige kriser.

Kriser som også  gjør at vi nå, etter krigens slutt april 2011, begynner med blanke ark og fargestifter. Flotte fargestifter i form av lokale medarbeidere og blanke ark etter at arbeidet har vært vanskelig i krisetid. Nå er det Mali som opplever krise etter militærkupp og todeling av landet. Nye historier vi gjerne skulle vært foruten er i ferd med å skapes mens NLMs misjonærer har flyktet landet.

Behovet er stort både for hjelpearbeid og for Guds kraft til frelse

Jeg har lyst  til å vise bilder av både solskinn og uvær til lesere i trygge Norge. Bilder som viser hvor viktig deres penger og bønn er. Behovet er stort både for hjelpearbeid og for Guds kraft til frelse. Derfor vil vi misjonærer fortelle om en fargerik kultur som gir oss masse glede – og iblant fortvilelse. Vi vil blogge om litt av det som fascinerer oss og engasjerer oss i Vest-Afrika.

Samtidig er det ikke alt vi kan fortelle. Det som er en engasjerende og rørende historie, kan samtidig ødelegge både liv og være til hinder for misjonærenes arbeid.

Sekunder senere kan en tidligere geriljasoldat lese om seg selv

La oss tenke  oss en fiktiv historie: En 13 år gammel jente har mistet foreldrene i borgerkrig. Er det greit å utlevere historien hennes? Kan det føre til hevnaksjoner hvis de skyldige skulle lese om seg selv med hjelp av Google oversetter? Kan jenta og søsknene hennes bli utnyttet hvis historien blir kjent? Hva vil det bety for tilliten til misjonærene hvis det kan oppfattes som de tar side i en politisk konflikt?

Det er mange spørsmål som må stilles selv om de vi skriver om er klar over at historien vil havne på internett. Da hjelper det ikke at historiene er viktige og kan engasjere. Den tenkte historie kan neppe skrives med navn og bilde så kort etter konfliktene, og må vurderes nøye selv om den er anonymisert.

Verden er ikke  blitt mindre, men informasjon reiser fryktelig mye raskere enn før. En norsk blogger kan publisere sin historie, og sekunder senere kan en tidligere geriljasoldat lese om seg selv.

Anders Artmark Aanensen
er misjonær i Elfenbenskysten.

Likevel håper vi å kunne gi dere noen smakebiter av livet iVestAfrika – både det hverdagslige, det alvorlige, det spesielle og noe morsomt.

Foto: