Gleden kommer innenfra
Sønnen min på sju år lurte på hvorfor folk i Simpang Kongsi var så glade selv om de ikke var veldig rike. Men de har fått et rikere liv.
Siembra
Siembra er navnet på NLM Ungs misjonsprosjekt for ungdom, og i år ssamler vi innpenger tilNLMs arbeid i Indonesia.
PåSiembra-sidenevil du jevnlig finne oppdatert informasjon om årets prosjekt.
Det var LOS, den lokale organisasjonen til NLM i Indonesia, som sto for arrangementet. 70 barn fra slummen utenfor Medan var invitert til å delta sammen med foreldrene sine.
Siden i fjor høst har disse barna deltatt på ukentlige ettermiddagskurs i engelsk, musikk eller undervisning om generell almenndannelse med spesielt fokus på helse og kosthold. Noen har valgt å delta på ett av kursene, mens andre har stilt opp på alt som har vært av tilbud.
Nå bryr de seg om hverandre og hjelper hverandre
Spenningen var til å ta og føle på da Lyna, lederen for programmet på Simpang Kongsi, røpet hvem som hadde fått best resultat i de ulike klassene. De flinkeste og flittigste barna fikk utdelt hver sin pose med bøker og skrivesaker. Men også de som ikke kom «på pallen» fikk utdelt en liten gave. Til slutt fikk alle barna hver sin porsjon med mat – tilberedt av landsbyens egen lokale kvinnekomité.
Det er nå fire år siden LOS etablerte prosjektet i landsbyen ved søppelplassen. Jeg har selv fått være med helt fra starten av, og jeg har ofte deltatt på ulike arrangementer i landsbyen.
Det er svært oppløftende å se hvordan området er blitt forandret i løpet av disse årene. Da vi første gang kom til Simpang Kongsi våren 2008, så var området sterkt preget av mismot og gjensidig mistenksomhet. Nå er det optimisme og fremtidstro som preger innbyggerne i landsbyen. Mennesker som før slåss mot hverandre i kampen for å overleve, og som manglet både solidaritetsfølelse og gjensidig tillit, demonstrerer nå hvordan de bryr seg om hverandre og hjelper hverandre når noen møter vanskeligheter.
Hvorfor er de så glade da?
For en tid siden hadde jeg familien min med på et arrangement i landsbyen. I bilen på vei tilbake spør sønnen min på syv: – Er de veldig rike de som bor på Simpang Kongsi? – Nei, svarte jeg, snarere tvert imot. Disse menneskene er blant de aller fattigste i Medan. – Hvorfor er de så glade da? spurte han forundret.
Noe av gleden kan nok forklares ved at indonesiere flest har et lyst og lett sinn. Smilet sitter løst også hos dem nederst på den sosiale rangstigen. Men smilene vi nå blir møtt med på Simpang Kongsi var ikke på langt nær så hjertelige for fire år siden. Så noe har skjedd.
Innbyggerne i landsbyen har ikke blitt så mye rikere dersom rikdom måles i penger. Men de har uten tvil fått et rikere liv. De har fått erfare hvordan solidaritet og kristen nestekjærlighet gir mennesker en indre glede som springer frem på tross av fattigdom og daglige utfordringer.
De som bor på Simpang Kongsi har fått mye praktisk hjelp, og gjennom dette har de fått tillit både til oss norske utsendinger og til våre nasjonale medarbeidere. Dette gir oss nå gode muligheter til å snakke fortrolig med dem om ham som bor i våre hjerter. Nå håper vi og ber om at mange av våre venner der ute i landsbyen vil få et personlig møte med ham som kan tilby dem en evig glede.
Foto: Per Birkeli