Et misjonærmøte
Asle og Kari hadde funnet den amerikanske drømmen, og levde i luksus i USA. Men så kom utfordringen om å bli misjonærer i Etiopia.
Siembrah2>
Margunn Østebø er på tur til Etiopia for å se på misjonsarbeidet NLM ung er med og støtter der, gjennomSiembra-prosjektet 2013/14. Dette er den tredje teksten hun skriver fra turen.
Er du ikkefast giver i Siembraennå? Du kan bli det her!
Vi har ankommet Hawasa, ferieplassen til misjonærene i Etiopia. Det er vakkert her. Storbystøyen fra Addis er borte, og vi sitter igjen med roen og freden ved innsjøen like ved.
Vi har innlosjert i et lite feriehus, og jeg synes det er romantisk. Huset kunne like gjerne vært ei gammel hytte på vidda i Norge. Med utedo. Myggnettingen over senga gjør meg imidlertid klar over at jeg er langt fra høyfjellet hjemme.
Jeg ville finne ut mer om hvorfor noen bryter opp, midt i livet
I dag møtte jeg Asle. Det var et misjonærmøte som satte spor. Først syntes jeg han var litt typisk. Typisk misjonær altså. En mann i 50-årene, solbrun og med utvannet dialekt. Men han viste seg fort å være noe helt annet enn en A4-misjonær. Hvis slike misjonærer i det hele tatt finnes da. I alle fall, Asle har ikke vært her så lenge. Bare fem år eller så. Før det bodde han sammen med familien i USA og jobbet der som lege.
Jeg ville finne ut mer om hvorfor noen bryter opp, midt i livet, når mange andre begynner å realisere sine egne drømmer, og krysser Atlanterhavet for å fortelle afrikanere om Jesus. Jeg fikk være med Asle på en løpetur opp på fjellet, og han begynte å fortelle.
Men Asle fortalte meg om mange kamper. Kamper som fortsatt kjempes
Asle og Kari opplevde at de fant den amerikanske drømmen. De planla å bo et par år i USA, men fant ut at de ikke lengtet tilbake til Norge. De fikk seg hus, båt og bil i Texas, og levde et liv vi i norsk standard ville kalle luksus. Så kom en utfordring om å dra til Afrika. Bli misjonærer. Først avslo de ideen tvert, men Gud tok dem gjennom en prosess som til slutt førte til at de flytta. Huset, båten og bilen er borte. De sitter igjen med et kall de valgte å gå på.
Jeg tenker først at disse to virkelig må ha nådd «drømmelivet». At det er dette Jesus kalte oss til å gjøre. «Søk først Guds rike og du får alt annet i tillegg.» Men Asle fortalte meg om mange kamper. Kamper som fortsatt kjempes. Det å forlate alt og bosette seg i en ny og fremmed kultur har ikke alltid føltes som å få alt i tillegg. Noen ganger frister det mer å dra tilbake til det gamle. Likevel er det lett å se på Asle at det er noe som holder dem her. Noe viktigere enn penger og luksus. De lever i Guds plan med sine liv. Kanskje er det nettopp det som er å «få alt i tillegg».
