På tur i Peru

For det ser ut til at alle trives med det. Etterhvert trives jeg også. Merkelig nok.

Leiker er virkelig ikke min greie. Men i løpet av Peru-turen måtte jeg bare glemme at jeg egentlig ikke liker stolleiken, avis-leiken og andre navneleiker.

Peru-turen var en misjonspraksis som er en del av det siste året på bachelorgraden i Teologi og Misjon på Fjellhaug Internasjonale Høgskole. Vi (jeg og to andre fra klassen) skulle se og delta litt. Målet med turen var å få et relalistisk inntrykk av misjonærlivet.

/p>

Så stor at den kunne måle seg med amfiet i Kongeparken under UL

Tilbake til leikinga. Det var helt i starten på et møte. Et møte på spansk. Og jeg kunne ikke så mye spansk. Men opplevelsen av å være på det møtet. I den kirka. Den var stor. Så stor at den kunne måle seg med amfiet i Kongeparken under UL. I denne kirka i Tacna i Peru hadde vi et fellesskap. Og vår Jesus, vår felles Jesus var der.

Jeg tenkte en del på Hebreerne 13,8. «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid». Og ikke bare i går og i dag, men over alt.

I løpet av dagene i forskjellige byer i Peru opplevde vi mye. Vi fikk høre om fedredyrkelsen, og så hvordan korset noen steder var blitt en avgud. En gang kom vi to timer for seint til gudstjeneste, men endte alikvel opp med å få både kaffemat og middag (i den rekkefølgen) i kirka. Vi rakk nesten å få en favorittsang. Solamente en Cristo kommer høyt opp. Det betyr bare i Kristus.

Vi fikk også se leirplassen, som har drømmelocation på stranda i Mejia. Du kan lese om den her. Det er voluntør Sofie som skriver.

Be for:
– Peruanere som ikke kjenner Bibelens Jesus enda, be om at de må få se hvem han er.
– Peruanere som er kristne, be om at de må få den styrken de trenger til å være et vitne for familie, venner og naboer.
– Misjonærene i Peru. Be om at de må ha gode hverdager. Om at de må få leve nær Jesus, og få hjelp til oppgavene de har.

Foto: Tårn Helge Helgøy