Det er mulig å gjøre gode og rette ting med hjertet på rett plass.

Men det er også mulig å gjøre gode og rette ting uten hjertet på rett plass. Uten Gud.

Hvorfor er det så viktig at bønn og misjon holder sammen?

Uten bønn er det en fare for at vi sitter igjen og har gjort masse bra, men at det også er alt vi har gjort. Med bønn i bunn tar vi med Gud i det vi gjør. Det er ikke alltid lett, men han vil virkelig være med hele veien.

Rette fokus mot Gud

Når vi starter med bønn retter vi fokus mot Gud. På at det er han som er grunnen til at vi gjør det vi gjør. På at vi er avhengige av han. Misjon er ikke noe vi skal gjøre i egen kraft.

I Efeserne 6,10 står det «Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft» og i 2. Korinterbrev 12,9 står det «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet».

Bønnen preger oss samtidig

Vi ber ofte for misjon fordi vi vil at folk skal bli frelst. Det er en megabønn, som absolutt ikke er for stor.

Men det som skjer når vi ber er ikke bare at Gud hører. Bønnen preger oss samtidig. Eller kanskje er det Gud som preger oss når vi ber.

I Norge har vi mange bedehus. «Bedehus» er et gammelt ord. Hvis vi skulle modernisert det litt hadde det blitt «bønnehus». Bønner bedt fra blant annet disse bedehusene kalles ofte bærebjelker for misjon.

Vi må fortsette å be. Bønn er ikke noe vi gjør smart i å hoppe over når vi vil ha Jesus med på laget, eller når vi vil være med han på laget.