Gud er internasjonal
“Det er spennende å gå på den vei Gud legger foran, og deilig å få bli kjent med brødre og søstre på den andre siden av kloden.”
For snart et år siden dro jeg til Peru. Her skulle jeg bo hos en peruansk familie, gå på språkskole og være volontør for misjonssambandet. Forventningene og spørsmålene om hvordan dette året skulle bli, kunne jeg gruble på dag ut og dag inn. Ikke minst ba jeg om å ha et åpent hjerte og villige føtter som ville følge hvor Han ledet meg.
«Min bønn var at de skulle kunne se Ham i meg.»
Jeg var fullt klar over at de første månedene ville være tøffe med tanke på at de eneste spanske glosene jeg kunne brife med var; taco, fajitas og enchiladas. På tross av dette var min bønn at ungdommene i kirka og peruanerne jeg omgikk meg med skulle kunne se Ham i meg. Enten gjennom smil og latter, imøtekommenhet, eller måten jeg valgte å leve livet mitt på. Kanskje også det enkle faktum at de peruanske ungdommene kunne få bli kjent med en jevnaldrende kristen fra andre siden av jordkloden.
Ettersom ukene og månedene passerte, gikk språket fra å være en frustrasjon til en velsignelse. Takk Gud for det! Nye dører ble åpnet, og jeg fikk være med i en bibelgruppe med peruanske jenter, leirarbeid og ungdomsklubb i kirka. Jeg gikk fra å bli kalt ”tause Sigritia” til å kunne dele små vitnesbyrd og le sammen med disse fantastiske ungdommene.
“Jeg håper og tror at Gud brukte, og fortsatt bruker meg som sitt redskap der jeg er.”
På forhånd hadde jeg som tidligere nevnt bedt om å få være et Jesu lys og vitne i Peru. Jeg håper og tror at Gud brukte, og fortsatt bruker meg som sitt redskap der jeg er. Men det som ble ekstremt trosstyrkende for min egen del var å få kjenne Jesus i Peruanerne og de internasjonale studentene. Gud er virkelig stor! Og internasjonal.
Jeg hadde aldri før bodd utenfor norges trygge landegrenser, og kjent til en annen kristenkultur. Men newsflash! Bibelen er akkurat den samme på tvers av landegrensene. Det å få oppleve totalt ulike mennesker leve med Jesus som sitt forbilde, og Gud som sin Herre, ble stort for meg.
«Vi er alle søsken i Jesus, noe som tilsier at vi må ha en felles far.»
I Peru kaller man alle medkristne for ”hermanos”, som betyr brødre/søstre. Ikke bare fra en peruaner til en annen, men til og med jeg fikk være en ”hermana”. Tenk det. Vi er alle søsken i Jesus, noe som tilsier at vi må ha en felles far. Og det har vi jo! Vår himmelske far som binder oss alle sammen til en stor familie, med et helt spesielt bånd. Vi er alle fylt med den hellige ånd og bærer åndens frukt. (kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet).
Dette er noe som har styrket meg når tvilen skulle komme. Hvordan kan Jesus kun være en historisk person og ikke en frelser, når så ekstremt mange mennesker fra totalt ulike kulturer og land tror på det eksakt samme?
«Det er spennende å gå på den vei Gud legger foran»
Jeg ser nå tilbake på mitt opphold i Peru som en eneste stor velsignelse. Det er spennende å gå på den vei Gud legger foran, og deilig å få bli kjent med brødre og søstre på den andre siden av kloden.
”Syng for Herren, velsign hans navn. Forkynn hans frelse fra dag til dag! Fortell blant folkeslag om hans herlighet, blant alle folk om hans under!” (Sal 96:2-3)
