Jeg pleide å være livredd for tanken på evangelisering. Tidligere møter med – eller kanskje heller «mislykkede forsøk» på – evangelisering  hadde skremt meg fra å ville vite noe mer om hva det handlet om.

Men i bunn og grunn betyr ordet «evangelist» en budbringer med gode nyheter. Så evangelisering handler om å spre gode nyheter.

Og nå synes jeg at det er spennende å dele de gode nyhetene, og jeg er glad for å kunne gjøre det.

Men jeg har innsett at det er noen misforståelser om evangelisering ute og går, som vi kanskje må tenke over på nytt.

Misforståelse 1: Målet er kun å frelse folk

Mange av oss tror at når vi evangeliserer, så er målet eller oppgaven vår å «frelse» den andre personen.

Men vi kan ikke frelse folk, det kan bare Gud. Og vi må ha et mer langsiktig perspektiv på hva som skjer etter at noen har tatt imot Jesus. Mens vi ofte møter folk med spørsmålet: «Hvor ville du havnet hvis du døde i kveld?», er det virkelige spørsmålet: «Hva vil skje hvis du våkner i morgen?»

Ikke misforstå meg, frelsen er viktig, men evangeliseringsprosessen stopper ikke opp når noen tar imot Jesus. Målet vårt  bør være en forkynnelse av gode nyheter, som gjør at vi kan utvikle oss sammen med dem på en reise, ikke bare en ett-stegs-prosess der vi forlater dem når vi har oppnådd målet vårt om å «frelse dem».

Misforståelse 2: Trossetninger er viktigere enn erfaringer

Jeg hadde tidligere vært veldig fokusert på å argumentere Jesus til mennesker, men jeg opplevde ikke at det hadde særlig stor effekt. Det skaper en debatt heller enn en åpen samtale. Det gjør at begge parter sannsynligvis blir mindre interessert i å lytte.

Selv om trossetningene våre helt klart betyr noe, kan den beste måten å virkelig forstå hva noen tror på, iblant være å spørre om erfaringene deres.

Dette former ofte samtalen på en mye bedre måte, fordi det gir rom for en personlig historie andre kan relatere til – og gir dem en sterkere følelse av at dette er noe ekte enn når man bare diskuterer teologiske poenger.

Prøv å spørre: «Har du hatt noen store åndelige opplevelser i livet ditt?» i stedet for: «Hva tror du om Gud, og hvorfor?» Trossetninger handler ofte om hodekunnskap, og vil vanligvis starte diskusjoner.

Vi vil ikke bare argumentere for Jesus, vi vil vise kjærligheten og håpet Jesus gir. For å gjøre det, er erfaringer viktige fordi de er følelsesmessige og fra hjertet. De er fulle av innhold som ikke handler om å argumentere, men om å føle noe på en nær måte.

Misforståelse 3: Noen må tro før vi kan invitere dem inn i fellesskapet

Ofte venter vi til noen tar imot Jesus før vi virkelig tar dem inn i våre kristne kretser. Men i Rick Richardsons bok Reimagining evangelism, argumenterer han for at vi bør invitere folk inn i fellesskapet vårt til og med før de har blitt etterfølgere av Jesus. Han vektlegger tanken om at vi elsker dem og oppmuntrer dem, uansett hva. Det gir et bedre uttrykk for fellesskapet vårt, enn at det er delt opp i grupperinger.

Noen ganger kommer tilhørighet til fellesskapet før troen. Når noen føler at de tilhører et fellesskap, gjør det dem mye mer mottakelige for det vi tror på og opplever med Jesus.

Dette kan være en flott måte å se evangelisering på, fordi vi ikke bare ser folk som «prosjekter», men som ekte venner – som et annet menneske med feil og mangler, som vi kan dele våre utfordringer og seiere med.

Å leve i et fellesskap med både troende og ikke-troende oppfordrer oss til å dele våre problemer og svakheter, ikke bare fasaden vi ofte viser andre. Dette kan rive ned mange murer og la oss elske folk for dem de er. Troen kan komme senere.

Misforståelse 4: Vi må forenkle evangeliet

Du burde aldri virkelig kunne si «Dette er hele evangeliet i fire punkter.» Sannheten er at evangeliet er så stort og har så mye ved seg. Den har historien om Jesus og alt det omfatter. Du kan ikke bare tenke at dine fire poenger til frelse vil være alt noen trenger å høre.

Det er nesten grenseløst, alt som kan sies om evangeliet. Dessuten, hvordan du snakker om det med noen, kan være avhengig av ”brillene” de ser Gud med. Hovedtemaet bør være Jesus, men vi bør ikke prøve å forenkle evangeliet for mye.

Tilnærm deg evangeliet med en nysgjerrig og barnlig tankegang der du aldri helt «vet alt».

Det er en stor følelse av lettelse når du kan fortelle deg selv at du ikke vet alt – og at det er ok. Det gir Den hellige ånd rom til å arbeide med tankene dine. Ikke bli for satt med en formel for hvordan du legger frem evangeliebudskapet, fordi det kan se annerledes ut avhengig av situasjonen. Tillat Den hellige ånd å jobbe blant dere i situasjoner som kan oppstå.

Så kjør på med evangelisering i dagens samfunn! Du kan bli overrasket og forbauset over Guds evne til å jobbe gjennom oss og andre mennesker.