Se for deg at du er 13 år. Moren din er død, og faren din er bortreist flere måneder om gangen på jobben sin i utlandet. Du har hele ansvaret for deg selv, og dine tre småsøsken. Du skal passe huset, sørge for at alle får mat og holder seg friske. 13 år og hele ansvaret for tre små barn.

Dette var tilfellet i et av hjemmene vi besøkte på misjonstur i Romania.

Takknemlighet

Da sommeren såvidt var i gang reiste jeg, sammen med 18 andre, til Romania for å se og være med i arbeidet Misjon Uten Grenser driver i Øst-Europa. Denne organisasjonen jobber tett på fattigdommen i Europa, samtidig som de får formidle evangeliet til menneskene de hjelper.

De var oppriktig takknemlige for det lille de hadde

Det var hjerteskjærende å møte mennesker som lever under ekstrem fattigdom. Selv om de omtrent ikke hadde mat, og husene de bodde i sto i fare for å rase sammen ved en liten regnbyge, opplevde jeg at disse menneskene viste en enorm takknemlighet.

Vi har mye å lære! De var oppriktig takknemlige for det lille de hadde. Og ikke minst takknemlige for å kjenne Jesus. Jeg tar som en selvfølge, hver eneste dag, at jeg har mat på bordet og tak over hodet.

Språkbarrierer og nestekjærlighet

Vi fikk bo tett på de lokale i en liten, fattig landsby, og det tok ikke lang tid å bli glad i barna. Barna i landsbyen kom til kirken etter skolen, der vi hadde leker og aktiviteter sammen.

De hadde blitt kjent med Jesus, en de kan finne trøst i, og et himmelhåp å se fram mot

Selv om vi lærte oss noen enkle ord og utrykk på rumensk, ble språket en av de største utfordringene i møte med barna. Likevel opplevde vi det som utrolig fint å kunne vise omsorg og nestekjærlighet på tvers av språk og nasjonaliteter.

Vi møtte mennesker som har fått livene sine forandret gjennom misjonsarbeidet som blir drevet i området. Til tross for en enorm materiell fattigdom, så de på seg selv som verdens rikeste. De hadde blitt kjent med Jesus, en de kan finne trøst i, og et himmelhåp å se fram mot.

Rik i Jesus

Jeg sitter igjen med mange sterke inntrykk etter misjonsturen i Romania. Samtidig kjenner jeg på en stor takknemlighet over den rikdommen jeg har i Jesus, og muligheten jeg har til å dele dette videre, også hjemme i Norge. Jeg synes Salme 23 oppsummerer dette fint:

«Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over. Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider.» (Sal 23, 1-6)