I en valgsfagsuke på Bildøy bibelskole fikk elevene selv lov til å bestemme hva de ville bruke tida på, og et av alternativene var evangelisering.

Her fikk elevene først to dager med opplæring i hvordan man kan gå fram når man evangeliserer. Fokuset lå også på egne trosreiser, og de øvde på å dele vitnesbyrd med hverandre.

– Hvorfor valgte dere evangelisering?

– Jeg har lyst til at det å fortelle om Jesus skal være en normal ting. Og kanskje få mer erfaring og selvtillit rundt det, gjennom god undervisning, sier Thomas.

Undervisning på skolen

De forteller at undervisningstimene var lærerike og hjalp dem å forstå hva som er det viktigste å tenke på i en evangeliseringssetting.

– Det var veldig mye fokus på at evangeliet kanskje ikke blir formidlet på den riktige måten, og at mange derfor kommer inn i kirken, men faller fra, sier Olav.

– Livet med Jesus forkynnes før de forkynner hva det betyr å bli en kristen. Men for å forstå at du trenger nåde, må du først innse at du er en synder, legger Thomas til.

– Folk lærer at hvis du tar imot Jesus får du et liv med mening og fred i hjertet, og det er sant, men det er ikke hele sannheten. Kristne opplever også mange vanskelige ting; forfølgelse og slike ting, forteller Olav.

Siste forberedelser

Da dagen for gateevangeliseringen var der, møttes alle elevene i en kirke i Bergen og fikk noen siste tips fra folk som hadde gjort det før. De ba sammen før de gikk ut på gatene, to og to, slik som disiplene gjorde det. Olav og Thomas gikk sammen. Thomas forteller at han var nervøs, og at han synes det var unaturlig og rart.

– Men Olav var stødig og rolig, konstaterer han.

Olav avfeier påstanden. Han følte også på nervene, men forsøkte å tenke at dette har han aldri gjort før, og kunne derfor heller ikke forvente noe av seg selv. I stedet lente han seg på Gud.

– Det er ikke en lett tanke. Jeg stoler ikke alltid på det selv heller, sier han.

Ute på gata

De traff først på to jenter. Etter det gikk de mot en mann som satt på en benk.

– Det så ut som han hadde god tid. Det viste seg at han var katolikk, og så pratet vi litt om tro og sånt. Vi spurte om vi kunne be for ham, sier Thomas.

– Men han ville ikke det. Man må ikke be om for mye, mente mannen, forteller Olav.

Begge ler. De gikk videre og ba om styrke fra Den hellige ånd. Fram til da hadde de hatt flere hyggelige samtaler, men ennå ikke følt at det var dem Gud ville at de skulle snakke med. Så møtte de nok en mann, rett etter de hadde bedt ferdig.

– Vi sa hei og spurte han hvordan han hadde det. Han svarte: «Ikke bra. Jeg har det helt på bunnen», forteller Thomas.

Mannen fortalte dem at han hadde vært kristen tidligere, men at han kom inn i feil miljø. Nå følte han seg skyldig og skamfull på grunn av dette, og følte at han ikke kunne komme tilbake til Jesus.

De ferske gateevangelistene tenkte at de fant den personen det var meningen at de skulle prate med, og begge var opptatt av å være gode lyttere.

Det handler ikke om hva vi gjør, men hva Gud gjør.

Olav og Thomas begynte å forkynne evangeliet for mannen.

– Jesus kom til jorda for å leve det livet vi aldri klarte. Han tok på seg våre synder og våre feil. Helt enkelt. Det er nåde å få, og derfor kan alle komme framfor Gud.

De la fram noen bibelvers, deriblant 1. Johannes 1,9 og Romerne 8,1.

– Det handler ikke om hva vi gjør, men hva Gud gjør. Om vi er troløse, så er han trofast, slår Thomas fast.

Mot slutten ba de for ham i Jesu navn. De forteller at mannen forandret seg i løpet av samtalen de hadde. Han sa han ville prøve å gå i en menighet og lese i Bibelen igjen.

– Han strålte på en annen måte, sier Thomas.

 Refleksjoner i etterkant

– Hva lærte dere av denne opplevelsen?

– Det handler ikke så mye om oss, men at Gud kan bruke oss og veilede oss underveis. Han talte gjennom oss, forteller Thomas.

Olav beskriver det som en vekker om at Jesus har bedt oss om å gå ut med evangeliet til alle folk.

– Nå har jeg blitt tryggere og kan mer. Ute på gata så vi at selv vi kunne brukes til noe. Jeg lærte å stole på Gud.

Begge presiserer at det ikke handler om hvem som sendes, men hvem som sender: Gud. Olav og Thomas følte ikke at de gjorde noe eksepsjonelt den dagen, for det var ved Guds nåde at de fikk oppleve den viktige samtalen.

– Hvis Gud vil, skal vi gjøre det igjen.